Bokmålsordboka
hytte 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hytte | hytter | hytta | har hytta | hytt! |
| hyttet | har hyttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hytta + substantiv | hytta + substantiv | den/det hytta + substantiv | hytta + substantiv | hyttende |
| hyttet + substantiv | hyttet + substantiv | den/det hyttede + substantiv | hyttede + substantiv | |
| den/det hyttete + substantiv | hyttete + substantiv | |||
Opphav
av tysk hütenFaste uttrykk
- hytte sitt skinnredde seg ut av vanskeligheter