Avansert søk

3322 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ho

interjeksjon

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

brukt for å gi uttrykk for latter, fornøyelse, spott og lignende
Eksempel
  • ho-ho, der fikk du høre sannheten!

hoe

verb

Betydning og bruk

hovmod

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk ho(g)mod ‘høyt sinnelag’

Betydning og bruk

overdreven stolthet;
overlegen, arrogant oppførsel
Eksempel
  • hun ble straffet for sitt hovmod

Faste uttrykk

  • hovmod står for fall
    en som er hovmodig, kan fort miste sin posisjon, anseelse eller lignende

alkohol

substantiv hankjønn

Uttale

-hoˊl eller  alˊ-

Opphav

arabisk al kohl ‘fint pulver’, i Europa senere: ‘den fineste delen av noe, særlig av vin’

Betydning og bruk

  1. i kjemi: fargeløs væske som inneholder karbon, hydrogen og oksygen
    Eksempel
    • etylalkohol, metylalkoholtidligere betegnelser for etanol og metanol
  2. rusdrikk, særlig brennevin;
    Eksempel
    • bruke alkohol;
    • nyte, misbruke alkohol;
    • være forsiktig med alkohol

Faste uttrykk

  • kong alkohol
    personifisering av alkohol og alkoholrus (som sosialt onde (1))

holmium

substantiv intetkjønn

Opphav

av det latinske navnet Holmia for Stockholm

Betydning og bruk

mykt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 67;
kjemisk symbol Ho

Nynorskordboka 3317 oppslagsord

ho 1, hoe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dyr eller skapning av hokjønn (1)
Døme
  • ein fugleart der både hannen og hoa rugar

ho 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
    Døme
    • mor mi sa at ho skulle gjere det;
    • der kjem Kari, ho spring;
    • eg spurde ho kva ho eigenleg meinte;
    • bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon;
    • brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann;
    • framsyninga slutta som ho byrja;
    • han gav ho boka;
    • gje henne pengane no
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
      • jenta var snill, ho
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
      • ho var lærar, mora
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
      • veska, ho kan du bere
    • brukt føre kvinnenamn
      • ho Kari;
      • ho mor
  2. i genitiv
    Døme
    • den hatten er hennar;
    • mannen hennar Brit
  3. brukt som peikande pronomen
    Døme
    • ho med den gule genseren;
    • ho er det!

ho 3

interjeksjon

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

brukt for å gje uttrykk for lått, spott og liknande
Døme
  • ho-ho, der fekk du høyre sanninga!

hoe 2

hoa

verb

Opphav

norrønt hóa

Tyding og bruk

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet

affære

substantiv hankjønn

Uttale

afæˊre

Opphav

av fransk affaire ‘forretning’, av à faire ‘noko å gjere’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var ein sørgjeleg affære;
    • vedlikehald kan bli ein dyr affære
  2. Døme
    • ha ein affære med nokon

Faste uttrykk

  • ta affære
    gripe inn, gå til handling
    • ho tok affære og ordna opp

hipse

hipsa

verb

Tyding og bruk

løfte, heve
Døme
  • ho hipsar stadig vekk på buksa;
  • hipse ein sekk på ryggen;
  • han hipsa på akslene

elektrakompleks

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter det greske segna om Elektra, som saman med broren Orestes drep mor si som hemn for at ho, saman med elskaren sin, hadde drepe mannen sin, Agamemnon

Tyding og bruk

i psykoanalyse: ei dotter sitt ynske om å drepe mor si og gifte seg med far sin;

få snøret i botnen

Tyding og bruk

oppnå det ein ynskjer;
Sjå: snøre
Døme
  • ho fekk endeleg snøret i botnen overfor han ho likte

snusleppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overleppe som synleg bular ut fordi ho har snus (2) under seg
Døme
  • ein smørblid type med diger snusleppe