Avansert søk

93 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

hall 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫll femininum

Betydning og bruk

  1. stor sal der det er høyt under taket, ofte til festbruk eller diverse praktiske formål
    Eksempel
    • folkemøte i den store hallen i rådhuset
  2. bygning som inneholder en hall (1, 1)

hall 2

substantiv hankjønn

Uttale

hål

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som hall (1

Betydning og bruk

rom innenfor en éntre eller inngang og med inngang til de andre rommene;
stor entré;
Eksempel
  • leiligheten består av tre rom, kjøkken og hall

hall 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hallr m

Betydning og bruk

  1. hallende, skakk eller skjev stilling
    Eksempel
    • stå på hall
  2. sted som heller;
    Eksempel
    • det begynte å bli grønt nord i hallene

hall 4

adjektiv

Opphav

norrønt hallr

Betydning og bruk

som ligger eller står skjevt
Eksempel
  • båten er hall

halle

verb

Opphav

norrønt halla

Betydning og bruk

stå eller ligge på skrå;
Eksempel
  • halle framover;
  • halle mot venstre

urnehall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall i krematorium der de avdødes urner oppbevares før urnenedsettelse

svømmehall

substantiv hankjønn

Opphav

av hall (1

Betydning og bruk

innendørs svømmeanlegg

transitthall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall (1, 1) på flyplass, jernbanestasjon og lignende der en venter på bagasje, avganger eller ankomster;
Eksempel
  • transitthallen på en flyplass

skrå 3

adjektiv

Opphav

av lavtysk schrat ‘skrå’, av schraden ‘skjære’

Betydning og bruk

som heller til den ene siden;
Eksempel
  • flyet kom i skrå flukt mot rullebanen

Faste uttrykk

  • de skrå bredder
    scenen
    • gjøre suksess på de skrå bredder
  • på skrå
    i hellende retning eller stilling;
    på skjeve, på snei

søylehall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor hall (1, 1) der taket er båret av søyler

Nynorskordboka 56 oppslagsord

hall 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hǫll f

Tyding og bruk

  1. stor sal med stor takhøgd, ofte til festbruk eller ymse praktiske føremål
    Døme
    • folkemøte i den store halla i rådhuset
  2. bygning som inneheld ein hall (1, 1)

hall 2

substantiv hankjønn

Uttale

hål

Opphav

frå engelsk; same opphav som hall (1

Tyding og bruk

rom innanfor ein entré eller inngang og med inngang til dei andre romma;
stor entré;
Døme
  • husvære med tre rom, kjøken og hall

hall 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hallr

Tyding og bruk

(heller liten og rundvoren) stein;

hall 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hallr m

Tyding og bruk

  1. hallande, skakk eller skeiv stilling
    Døme
    • stå på hall
  2. stad som hallar;
    jamn, grasgrodd side av eit høgfjell
    Døme
    • frampå hallet mot sjøen

hall 5

adjektiv

Opphav

norrønt hallr

Tyding og bruk

som hallar;
som ligg eller står skeivt
Døme
  • båten er hall

halle

halla

verb

Opphav

norrønt halla

Tyding og bruk

  1. stå skeivt eller liggje på skrå;
    Døme
    • halle framover;
    • det hallar imot;
    • det hallar unna;
    • halle mot høgre i politikken;
    • dagen hallar mot kveld
  2. setje i ei skrå eller skeiv stilling;
    bøye til sides
    Døme
    • hall ikkje båten;
    • halle med hovudet;
    • halle seg attover

Faste uttrykk

  • halle seg
    bøye seg til sides
  • halle seg nedpå
    leggje seg til å kvile litt

urnehall

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

hall i krematorium der urnene står før urnenedsetjing

symjehall, svømmehall

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av hall (1, 2)

Tyding og bruk

innandørs symjeanlegg

trene 2

trena

verb

Opphav

av engelsk train

Tyding og bruk

  1. utvikle og øve opp (særleg sportslege) ferdigheiter og evner planmessig;
    jamfør trent
    Døme
    • ha ein hall å trene i;
    • trene opp muskulaturen;
    • trene på ski;
    • trene seg opp til å hugse årstal;
    • dei trener i lag;
    • han trente med landslaget;
    • ho trener for å bli betre i fotball;
    • trene på å snakke ukrainsk
  2. vere trenar for
    Døme
    • han trener jentelaget to gonger i veka

transitthall

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

hall (1, 1) på flyplass, jernbanestasjon eller liknande der ein ventar på bagasje, avgangar eller innkomstar;
Døme
  • transitthallen på ein flyplass