Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
84 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

hakke 2

verb

Opphav

av lavtysk hacken

Betydning og bruk

  1. slå eller hogge gjentatte ganger (med skarpt redskap)
    Eksempel
    • hakke med kniven i en plankestubb;
    • hakke hull på isen;
    • hønene hakket hverandre
  2. dele i småbiter;
    Eksempel
    • hakke urter;
    • hakke opp kjøtt;
    • hakke i stykker noe
  3. lyde ujevnt eller støtvis
    Eksempel
    • motoren hakket og harket;
    • han hakket og stammet
  4. i håndarbeid: hekle (3 på en spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på noen
    stadig kritisere eller småskjenne på noen
  • hakke tenner
    skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
Artikkelside

hakke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk hack(e)

Betydning og bruk

redskap til å hakke (2, 1) i jorda med
Eksempel
  • gå løs på jordhaugen med hakke og spade
Artikkelside

stamme 3

verb

Opphav

norrønt stama; beslektet med stam (2 og stemme (3

Betydning og bruk

  1. tale støtvis, hakkende og usikkert ofte på grunn av nervøsitet eller lignende;
    Eksempel
    • bli nervøs og begynne å hakke og stamme
  2. tale støtvis og gjenta stavelser på grunn av talevanske
    Eksempel
    • barn som stammer, blir ofte ertet
Artikkelside

tann

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Betydning og bruk

  1. hardt bite- og tyggeredskap i munnen hos mennesker og de fleste andre virveldyr
    Eksempel
    • slå ut en tann;
    • ha vondt i tanna;
    • pusse tenner;
    • ha hull i tennene;
    • smile med tennene;
    • sette tennene i noe
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstang eller på eggen til en sag eller lignende
    Eksempel
    • tennene på en sag

Faste uttrykk

  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • flekke tenner
    vise tanngarden for å virke truende
    • hunden flekte tenner og knurret
  • føle noen på tennene
    undersøke en annen parts styrke, hensikter eller lignende
    • lagene følte hverandre på tennene
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gråt og tenners gnissel
    (fra Luk 13,28, gammel oversettelse) dyp fortvilelse
  • hakke tenner
    skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • med sammenbitte tenner
    med en viss motvilje eller bitterhet
    • si noe med sammenbitte tenner;
    • tapet ble vedgått med sammenbitte tenner
  • rustet til tennene
    være svært godt rustet
  • sette tennene i
    • spise (2, 1)
      • sette tennene i et eple
    • gå i gang med noe (nytt)
      • sette tennene i nye arbeidsoppgaver
  • skjære tenner
    • gnisse tennene mot hverandre
      • som liten skar jeg ofte tenner
    • føle motvilje eller bekmyring over noe
      • forestillingen fikk kritikerne til å skjære tenner
  • tennene på tørk
    (oftest i den uoffisielle formen tenna på tørk);
    brukt spøkefullt om utstående tenner i overmunnen;
    overbitt
    • en ungdom med tenna på tørk
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
    forvitring (1)
    • tåle tidens tann;
    • huset er preget av tidens tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har begynt å vise tenner
  • væpnet til tennene
    svært godt utstyrt eller forberedt
  • øye for øye, tann for tann
    hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside

spade

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. redskap med jernblad og treskaft til å måke og grave med
    Eksempel
    • torvspade, stikkspade;
    • grave ut tomta med hakke og spade
  2. det som går på en spade (1)
    Eksempel
    • en spade sand
  3. om forskjellige redskaper med blad og skaft
    Eksempel
    • kakespade, smørspade

Faste uttrykk

  • kalle en spade for en spade
    nevne noe ved dets rette navn
  • sette/stikke spaden i jorda
    begynne byggingen av noe
    • nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet;
    • det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda
Artikkelside

karve 3

verb

Opphav

beslektet med lavtysk kerven ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. skjære i småbiter, hakke med kniv
    Eksempel
    • karve sund noe;
    • karve i pipa
  2. skjære ut (i tre eller bein)
    Eksempel
    • hun karvet navnet inn i treet

Faste uttrykk

  • karva blad
    oppskåret bladtobakk
    • han røykte karva blad
Artikkelside

hakk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av hakke (2

Betydning og bruk

  1. det å hakke eller hugge
  2. Eksempel
    • bordet var fullt av hakk og skar
  3. noe som er hakket opp i småbiter;
  4. i overført betydning: lite grann
    Eksempel
    • flytte noe et hakk opp;
    • være et hakk bedre;
    • ligge et hakk over

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig gjentaking av noe kjent
Artikkelside

grave 2

verb

Opphav

norrønt grafa

Betydning og bruk

  1. lage fordypning i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Eksempel
    • grave i jorda med spade;
    • hun graver i jorda med hendene;
    • de grov en grøft;
    • det ble gravd en brønn i hagen;
    • hunden begynte å snuse og grave under treet
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Eksempel
    • grave gull
  3. lete, undersøke, få fram
    Eksempel
    • grave i hukommelsen;
    • rote og grave i andres saker;
    • grave seg i nesen;
    • grave i fortiden;
    • hun ville ikke grave og spørre
  4. verke, gnage, nage (psykisk)
    Eksempel
    • det er noe som graver i samvittigheten

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • grave fram
    • spa fram
      • grave fram en skatt
    • finne fram
      • hun grov fram mobilen fra veska
    • finne ut noe ved å undersøke nøye
      • grave fram nye opplysninger i en sak
  • grave ned
    lage hull i jorda der noe blir lagt ned og dekket med jord
    • grave ned kabler
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det en finner
      • grave opp giftig avfall
    • trenge ned i og løfte opp jordlag eller lignende
      • vannmassene grov opp gatene
  • grave seg ned
    • lage et hulrom som en kan søke ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført betydning: bli svært opptatt av noe
      • grave seg ned i detaljer
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • grave til seg
    skaffe seg på en grådig måte
    • grave til seg penger
  • grave ut
    • hente fram fra jord eller annet som dekker
      • grave ut overlevende etter jordskjelvet
    • lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • flomstore elver graver ut terrenget
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

ugresshakke, ugrashakke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hakke (1 til å fjerne ugress med
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

hakke 2

hakka

verb

Opphav

av lågtysk hacken

Tyding og bruk

  1. hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
    Døme
    • hønene hakkar på kvarandre;
    • hakke med kniven i ein planke;
    • hakke hol på isen
  2. dele i småbitar;
    Døme
    • hakke persille;
    • hakke sund noko;
    • hakke opp noko
  3. lyde ujamt eller støytvis
    Døme
    • motoren harka og hakka;
    • dei stotra og hakka
  4. i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på nokon
    stadig kritisere eller småskjenne på nokon
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
Artikkelside

hakke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hack(e)

Tyding og bruk

reiskap til å hakke (2, 1) i jorda med slik at ho smuldrar og blir laus
Døme
  • hakke og spade
Artikkelside

stamme 3

stamma

verb

Opphav

norrønt stama; samanheng med stam (2

Tyding og bruk

  1. tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller liknande;
    Døme
    • bli nervøs og byrje å hakke og stamme
  2. tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av talevanske
    Døme
    • barn som stammar, blir ofte erta
Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
    Døme
    • trekkje ei tann;
    • ha vondt i tanna;
    • kvite tenner;
    • ha hol i tennene;
    • smile med tennene;
    • setje tennene i noko
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag eller liknande
    Døme
    • ei sag med skarpe tenner

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
  • føle nokon på tennene
    undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
    • duellantane følte kvarandre på tennene
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • med samanbitne tenner
    med ei viss motvilje eller bitterheit
    • seie noko med samanbitne tenner;
    • gå med på avtala med samanbitne tenner
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • setje tennene i
    • ete (2, 1)
      • setje tennene i bagetten
    • gå i gong med noko (nytt)
      • setje tennene i eit nytt prosjekt
  • skjere tenner
    • gnisse tennene mot kvarandre
      • skjere tenner som liten
    • føle motvilje eller uro over noko
      • eg skjer tenner berre av tanken
  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har byrja å vise tenner
  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd
Artikkelside

spade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. reiskap til å grave, moke med, samansett av eit blad (2) og eit skaft
    Døme
    • grøftespade;
    • stikkspade;
    • grave ei grøft med hakke og spade
  2. mengd som går på ein spade (1, 1)
    Døme
    • ein spade sand
  3. reiskap med blad (2) og skaft som liknar ein spade (1, 1)
    Døme
    • kakespade;
    • smørspade

Faste uttrykk

  • kalle ein spade for ein spade
    nemne noko med rette namnet
Artikkelside

karve 3

karva

verb

Opphav

samanheng med lågtysk kerven ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. skjere i små bitar, hakke med kniv
    Døme
    • karve potetene;
    • karve i pipa
  2. skjere ut (i tre eller bein)
    Døme
    • han fann eit fyndord karva inn i veggen

Faste uttrykk

  • karva blad
    bladtobakk som er skoren opp
    • han fyller pipa med karva blad
Artikkelside

hakk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hakke (2

Tyding og bruk

  1. det å hakke eller hogge
  2. Døme
    • kniven hadde eit hakk i egga;
    • bordplata var full av hakk og skar
  3. noko som er hakka eller skore opp i småbitar;
  4. i overført tyding: lite grann
    Døme
    • eit hakk ned;
    • vere eit hakk betre;
    • liggje eit hakk over

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig oppattaking av noko kjent
Artikkelside

greie 1

substantiv hokjønn

Opphav

av greie (3

Tyding og bruk

  1. orden, skikk
    Døme
    • det er inga greie på dette
  2. reiskap, innretning, hjelperåd
    Døme
    • ei greie til å hakke med
  3. sak, tilhøve
    Døme
    • dette er gode greier;
    • innsatsen var ikkje rare greiene
  4. noko ein liker eller er flink til;
    spesialitet
    Døme
    • oppvask er ikkje hans greie

Faste uttrykk

  • få greie på
    få kjennskap til;
    få nyss om
    • når mor får greie på dette, skal det bli huskestove!
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • ha greie på
    ha kunnskap om eller kjennskap til;
    ha skjøn på
    • dette er forhold han ikkje har greie på
  • heile greia
    alt i hop
    • eg vart trøytt av heile greia
  • kva er greia?
    brukt for å spørje om korleis ein skal tolke ei nemnd hending eller ein nemnd situasjon
    • kva med den nye tv-serien, kva er greia?
    • kva er greia med kniv til dressingen?
  • og greier
    og kva det fører med seg;
    og sånn
    • vi budde på hotell og greier;
    • det var dans og greier
Artikkelside

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside
Side 1 av 5