Bokmålsordboka
stamme 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stamme | stammer | stamma | har stamma | stam! |
| stammet | har stammet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stamma + substantiv | stamma + substantiv | den/det stamma + substantiv | stamma + substantiv | stammende |
| stammet + substantiv | stammet + substantiv | den/det stammede + substantiv | stammede + substantiv | |
| den/det stammete + substantiv | stammete + substantiv | |||
Opphav
norrønt stama; beslektet med stam (2 og stemme (3Betydning og bruk
- tale støtvis, hakkende og usikkert ofte på grunn av nervøsitet eller lignende;
Eksempel
- bli nervøs og begynne å hakke og stamme
- tale støtvis og gjenta stavelser på grunn av talevanske
Eksempel
- barn som stammer, blir ofte ertet