Bokmålsordboka
stotre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stotre | stotrer | stotra | har stotra | stotr!stotre! |
stotret | har stotret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
stotra + substantiv | stotra + substantiv | den/det stotra + substantiv | stotra + substantiv | stotrende |
stotret + substantiv | stotret + substantiv | den/det stotrede + substantiv | stotrede + substantiv | |
den/det stotrete + substantiv | stotrete + substantiv |
Opphav
av i dialekter stota eller fra lavtyskBetydning og bruk
tale usammenhengende
Eksempel
- stotre og stamme