Bokmålsordboka
hekle 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hekle | hekler | hekla | har hekla | hekl!hekle! |
| heklet | har heklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hekla + substantiv | hekla + substantiv | den/det hekla + substantiv | hekla + substantiv | heklende |
| heklet + substantiv | heklet + substantiv | den/det heklede + substantiv | heklede + substantiv | |
| den/det heklete + substantiv | heklete + substantiv | |||
Opphav
av tysk häkeln, avledning av Haken ‘hake’; av middelhøytysk häkel, diminutiv av hakeBetydning og bruk
bruke heklenål til å lage (produkt av) sammenhengende maskerekker av tråd
Eksempel
- hekle duker og sengetepper;
- jeg har heklet et par grytekluter