Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
125 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

ganske

adverb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå ganske alene;
    • det går ganske enkelt ikke;
    • det blir noe ganske annet
  2. til en viss grad;
    Eksempel
    • det gikk ganske bra;
    • det kom ganske mange;
    • de stod opp ganske tidlig;
    • hun er ganske flink
  3. brukt som adjektiv i visse uttrykk: hel (1, 3), fullstendig (1)
    Eksempel
    • reiselivet skaper arbeidsplasser i det ganske land;
    • snøen la seg over den ganske by;
    • teateroppsetninger fra den ganske verden
Artikkelside

ærlig

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som uttrykker sannheten;
    Eksempel
    • være ærlig mot noen;
    • si en sin ærlige mening;
    • for å være helt ærlig synes jeg det gikk ganske dårlig
    • brukt som adverb:
      • nå trenger jeg at du svarer ærlig;
      • jeg skal ærlig innrømme at det var min skyld
  2. som følger eller gjør det som er rett;
    Eksempel
    • en ærlig og tro tjener;
    • tjene penger på ærlig vis;
    • at dere iblant er uenige, er en ærlig sak
  3. brukt som adverb: ordentlig (3), sannelig
    Eksempel
    • skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen

Faste uttrykk

  • ærlig talt
    når sannheten skal sies
    • nå synes jeg ærlig talt at du burde skamme deg
Artikkelside

villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville (2

Betydning og bruk

  1. klar til å gjøre det som ønskes eller kreves
    Eksempel
    • være villig til å hjelpe;
    • folk er villige til å betale ganske mye for et sånt hus;
    • være villig til å ofre livet for noe;
    • finne noen som er villige til å støtte saken med penger
    • brukt som adverb:
      • si seg villig til noe
  2. som uten vanskeligheter gjør eller går med på noe
    Eksempel
    • finne en villig person å sjekke opp;
    • arbeide med villige hender;
    • flink og villig;
    • en villig plante
    • brukt som adverb:
      • fisken bet villig;
      • villig innrømme noe;
      • hun fulgte villig med til rektors kontor

Faste uttrykk

  • villig vekk
    i ett sett;
    stadig, gjerne
    • hun fortalte villig vekk om pinlige hendelser fra eget liv;
    • komikeren fleipet villig vekk om eget utseende
Artikkelside

velge

verb

Opphav

norrønt velja; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. av egen vilje bestemme seg for (noe);
    Eksempel
    • du står fritt til å kunne velge;
    • velge å bli fagarbeider;
    • jeg valgte å ikke si noe;
    • velge ordene sine med omhu;
    • jeg valgte det billigste alternativet;
    • du kan få velge hva vi skal ha til middag;
    • la barna velge selv;
    • han valgte å tolke henne i beste mening;
    • jeg velger å tro at de kommer snart;
    • noe slikt ville hen aldri valgt;
    • tross at de er ganske ulike, valgte de hverandre
  2. peke ut gjennom avstemning eller sjefsavgjørelse;
    Eksempel
    • velge nytt styre;
    • velge noen til lagkaptein;
    • bli valgt inn på Stortinget;
    • være demokratisk valgt;
    • velge noen til en rolle;
    • sjefen valgte meg til å gjøre jobben
  3. gjøre bruk av;
    Eksempel
    • det gjelder å velge rett tidspunkt;
    • velge feil dør;
    • i dag valgte jeg trappa;
    • eksempelet er ikke tilfeldig valgt

Faste uttrykk

  • ha/være å velge i
    kunne velge blant
    • i bokhylla er det mye å velge i;
    • den lille butikken hadde ikke så mye å velge i;
    • folk liker å ha forskjellige ting å velge i
  • velge bort
    la være å velge noe;
    velge noe annet enn
    • til slutt valgte hun bort idretten til fordel for musikken
  • velge mellom
    plukke ut blant en bestemt mengde alternativer
    • du kan velge mellom brødskive og havregryn;
    • butikken har mange varer å velge mellom
  • velge og vrake
    ta det en helst vil ha
    • det er bare å velge og vrake fra menyen;
    • de som kommer først, kan velge og vrake mellom alle sitteplassene
  • velge seg
    plukke ut til seg selv
    • gutten valgte seg en stor gul ballong;
    • jeg ville valgt meg en snillere livsledsager
  • velge ut
    gå inn for blant flere eller mange alternativer;
    plukke ut, peke ut
    • bli valgt ut til å være gruppens leder;
    • velge ut sanger til bryllupet
Artikkelside

snurt 2

adjektiv

Opphav

beslektet med snerpe (2 og snurpe

Betydning og bruk

småfornærmet;
Eksempel
  • et ganske snurt publikum;
  • en snurt mine;
  • det var mange snurte ansikter
Artikkelside

tett/tjukk i pappen

tags.false

Betydning og bruk

dum, teit;
Se: papp
Eksempel
  • du skal være ganske tjukk i pappen for å overse dette;
  • han er ikke helt tett i pappen
Artikkelside

rettnok, rett nok

adverb

Betydning og bruk

sant nok, ganske visst;
Artikkelside

safe 2, seif 2

adjektiv

Uttale

seif

Opphav

av engelsk safe

Betydning og bruk

uten risiko;
sikker, trygg
  • brukt som adverb:
    • jeg lever ganske safe

Faste uttrykk

  • kjøre safe
    unngå risiko
  • spille safe
    ikke ta sjanser
Artikkelside

rotete, rotet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er preget av rot (2, 1)
    Eksempel
    • en rotete hybel
  2. uten orden;
    forvirret, slurvete
    Eksempel
    • en rotete forelesning;
    • onkel er ganske rotete av seg
Artikkelside

privat 1

substantiv hankjønn

Opphav

av privat (2

Betydning og bruk

i bestemt form: privat bolig, privat del av butikk, pensjonat eller lignende
Eksempel
  • bli med inn i privaten

Faste uttrykk

  • på privaten
    i privat sammenheng
    • på privaten er hun ganske lavmælt
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

ganske

adverb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er ganske enkelt feil;
    • for ganske nøyaktig eitt år sidan
  2. til ein viss grad;
    Døme
    • ganske stor;
    • ganske mykje pengar;
    • det går ganske bra
  3. brukt som adjektiv i visse uttrykk: heil (1, 3), fullstendig (1)
    Døme
    • ho er kjend over det ganske land
Artikkelside

oppstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør styr (2

Tyding og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Døme
  • lage mykje oppstyr;
  • utsegna vekte ein del oppstyr;
  • alt oppstyret var ganske uventa
Artikkelside

snuble over

Tyding og bruk

finne eller kome over noko ganske tilfeldig;
Sjå: snuble
Døme
  • eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside

snuble

snubla

verb

Opphav

truleg av snubbe

Tyding og bruk

  1. uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta;
    falle, ramle;
    Døme
    • han snubla og fall;
    • snuble i ein stein
    • brukt som adverb:
      • løysinga ligg snublande nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Døme
    • jentene snubla ned trappa i mørkeret
    • brukt som adjektiv:
      • ein snublande gange
  3. i overført tyding: gjere noko på ein feilaktig, usikker eller tilfeldig måte
    Døme
    • bedrifta snubla i regelverket;
    • laget snublar seg av garde i cupen
  4. tale med unaturlege avbrot i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Døme
    • ho var så ivrig at ho snubla i orda;
    • han snubla i uttalen av det lange ordet

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller kome over noko ganske tilfeldig
    • eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside

snodig

adjektiv

Opphav

norrønt snúðigr ‘kvikk, snøgg’

Tyding og bruk

som er uvanleg eller overraskande på ein harmlaus måte;
Døme
  • ein snodig fyr;
  • det var ganske snodig at vi møttest her
Artikkelside

stilleståande, stillståande

adjektiv

Tyding og bruk

som står stille (3;
som ikkje er i rørsle;
Døme
  • stilleståande vatn;
  • utviklinga har vore ganske stilleståande det siste året;
  • den ytre handlinga i romanen er stilleståande og utan spenning
Artikkelside

rimeleg

adjektiv

Opphav

av rime (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein rimeleg hypotese
  2. Døme
    • det var rimeleg at han vart sint
  3. Døme
    • ver no litt rimeleg, da!
  4. som ikkje kostar mykje;
    Døme
    • ein rimeleg pris;
    • dressen var rimeleg
  5. brukt som adverb: ganske, temmeleg
    Døme
    • det var ei rimeleg tøff oppgåve
Artikkelside

storkenebbfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: plantefamilie med blomstrar som har fem ganske store og fargesterke kronblad;
Geraniaceae
Artikkelside

utplukka

adjektiv

Tyding og bruk

  1. vald eller plukka ut som den eller det beste
    Døme
    • utplukka småstykke;
    • vere spesielt utplukka til vervet
  2. heller lite att av;
    nesten tom
    Døme
    • vareutvalet er ganske utplukka
Artikkelside

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni; komparativ av liten

Tyding og bruk

  1. ikkje så stor (som)
    Døme
    • han er mindre enn eg;
    • denne buksa er eit nummer mindre
  2. om barn: yngre
    Døme
    • ho passa dei mindra syskena
  3. nokså liten i omfang eller storleik
    Døme
    • ein mindre sørlandsby;
    • ein mindre pengesum
  4. færre
    Døme
    • mindre enn ti elevar
  5. brukt som adverb: i svakare grad;
    ikkje så mykje (som)
    Døme
    • vi har mindre å gjere enn før;
    • bli mindre og mindre interessert;
    • maten var mindre god;
    • dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
  6. brukt som substantiv: ganske lita mengd
    Døme
    • ein kan bli arg for mindre

Faste uttrykk

  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
Artikkelside