Bokmålsordboka
rotete, rotet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rotet | rotet | rotete | rotete |
| rotete | rotete | ||
Betydning og bruk
- som er preget av rot (2, 1)
Eksempel
- en rotete hybel
- uten orden;forvirret, slurvete
Eksempel
- en rotete forelesning;
- onkel er ganske rotete av seg