Nynorskordboka
snåve
snåva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snåvaå snåve | snåvar | snåva | har snåva | snåv!snåva!snåve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snåva + substantiv | snåva + substantiv | den/det snåva + substantiv | snåva + substantiv | snåvande |
Opphav
samanheng med snabbTyding og bruk
stige i miss så ein fell eller er nær ved å falle;
Døme
- ho snåva og datt;
- snåve i koll