Bokmålsordboka
privat 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en privat | privaten | privater | privatene |
Opphav
av privat (2Betydning og bruk
i bestemt form: privat bolig, privat del av butikk, pensjonat eller lignende
Eksempel
- bli med inn i privaten
Faste uttrykk
- på privateni privat sammenheng
- på privaten er hun ganske lavmælt