Avansert søk

460 treff

Bokmålsordboka 227 oppslagsord

frukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

sent norrønt fruktr, gjennom lavtysk; fra latin fructus, av frui ‘nyte’

Betydning og bruk

  1. spiselig, saftig og kjøttrik del av plante, for eksempel eple, appelsin og mango
    Eksempel
    • kjøpe frukt på torget;
    • dyrke frukt;
    • eksotiske frukter
  2. i botanikk: del av plante som bærer ett eller flere frø, og som omfatter bær (1, 1), steinfrukt, nøtt (1) og kapsel (5)
    Eksempel
    • sette frukt
  3. i overført betydning: godt resultat;
    følge (1, 1), produkt, avkastning, utbytte
    Eksempel
    • høste fruktene av andres arbeid;
    • strevet bar frukter;
    • se frukter av virksomheten

Faste uttrykk

  • falsk frukt
    fruktlignende del av plante, for eksempel jordbær og eple
  • forbuden frukt
    det en ikke har lov til, men som er fristende
    • forbuden frukt smaker best
  • havets frukter
    mat fra havet, særlig skalldyr

frukte

verb

Betydning og bruk

ha resultater, hjelpe

selvdyrking 2, sjøldyrking 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dyrke (1) noe selv
Eksempel
  • de driver selvdyrking av frukt og grønnsaker

vindrue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

frukt av vinranke, ofte brukt til å lage vin av
Eksempel
  • en blå vindrue;
  • Riesling er en populær vindrue

villeple

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. viltvoksende busk eller tre av slekta Malus;
  2. frukt av villeple (1)
    Eksempel
    • smake på et villeple

vindspredning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at frukt eller frø spres fra en morplante med vinden

vinge, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene;
    • ørnens mektige vinger;
    • spurven foldet ut vingene;
    • kråka flakser med vingene;
    • sommerfugler har store, fargerike vinger
  2. noe som ligner en vinge (1)
    Eksempel
    • vingene på en propell;
    • vingene på et fly;
    • en mutter med vinger
  3. i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vingefrukt
  4. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi noen vinger
    gi noen stor selvtillit
    • utmerkelsen gav meg vinger
  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger

vingefrukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

frukt (2) med blader som ligner på vinger, og som bidrar til at frøene spres med vinden;

suppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. flytende matrett kokt på for eksempel grønnsaker, frukt eller kjøtt;
    Eksempel
    • lage suppe;
    • øse opp suppa;
    • spise suppe som forrett
  2. Eksempel
    • ei suppe av snø, søle og sand
  3. uheldig sammenblanding
    Eksempel
    • en suppe av trender

Faste uttrykk

emmen

adjektiv

Betydning og bruk

om mat, smak eller lukt: ufrisk og søtlig;
kvalmende, vammel
Eksempel
  • emmen frukt;
  • en emmen lukt fra kjøkkenet

Nynorskordboka 233 oppslagsord

frukt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt fruktr, gjennom lågtysk; frå latin fructus av frui ‘nyte’

Tyding og bruk

  1. etande, saftig og kjætrik del av plante, til dømes eple, appelsin og mango
    Døme
    • dyrke frukt og grønsaker;
    • lage ein søt dessert med frukt
  2. fruktemne (1) (hos dekkfrøingar) omlaga etter frøinga;
    i botanikk: del av plante som ber eitt eller fleire frø, og som omfattar bær (1, 1), steinfrukt, nøtt (1) og kapsel (5)
    Døme
    • setje frukt
  3. i overført tyding: utbyte, godt resultat, vinning;
    Døme
    • hauste fruktene av arbeidet;
    • tilstanden er ei frukt av dårleg planlegging;
    • samarbeidet bar frukter

Faste uttrykk

  • falsk frukt
    fruktliknande plantedel (til dømes jordbær)
  • forboden frukt
    det ein ikkje har lov til, men som er mest lokkande
    • forboden frukt smaker best

vindrue

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

frukt av vinranke, ofte brukt til å lage vin
Døme
  • ei grøn vindrue;
  • Barbera er ei italiensk vindrue

villeple

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. viltveksande busk eller tre av slekta Malus;
  2. frukt av villeple (1)
    Døme
    • ete villeple

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, i tyding 5 norrønt vængi; jamfør ving

Tyding og bruk

  1. kroppsdel til å flyge med hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene;
    • ørna har store venger;
    • fuglen falda ut vengene;
    • ha ein brekt veng
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ein propell;
    • ein skrue med venger
  3. i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vengefrukt
  4. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  5. kahytt akterut på fartøy
    Døme
    • ei stor jekt med romsleg veng

Faste uttrykk

  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengene da ho flytta heimanfrå
  • gje nokon venger
    gje nokon stor sjølvtillit
    • publikum gav bandet venger
  • klippe vengene på
    kue, hemje
    • systemet klipper vengene på dei unge talenta
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon;
    beskytte
    • den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante

vengefrukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

frukt (2) med blad som liknar på venger, og som bidreg til at frøa blir spreidde med vinden

kring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kringr

Tyding og bruk

  1. stor sirkel eller boge;
  2. krans, særleg av bær, frukt eller blomstrar

Faste uttrykk

  • i kring
    i ein ring;
    rundt, omkring;
    jamfør ikring
    • dei skal på tur rundt i kring i landet

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

skal

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med skjel

Tyding og bruk

  1. hornaktig hylster kring kroppen hos virvellause dyr eller egg
    Døme
    • store, svarte skjel med tjukt skal;
    • dei fann skal frå små sjødyr
  2. ytste laget på frukt, frø eller grønsak
    Døme
    • agner og skal;
    • ha rive skal av ein appelsin i røra
  3. Døme
    • eit skal av betong
  4. flak av noko hardt
    Døme
    • slå eit skal av tanna
  5. i overført tyding: stengsel som vernar mot omverda
    Døme
    • han gjekk inn i skalet sitt
  6. i overført tyding: noko tomt og innhaldslaust
    Døme
    • utan kultur er byen eit tomt skal
  7. i fysikk: elektronskal

standhaftigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere uthaldande og standhaftig
Døme
  • standhaftigheita hennar har endeleg bore frukt

stilleben

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘stilt liv’

Tyding og bruk

bilete eller målarstykke av livlause ting, særleg blomstrar, frukt, matvarer og glas