Bokmålsordboka
selvdyrking 2, sjøldyrking 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvdyrking | selvdyrkingen | selvdyrkinger | selvdyrkingene |
| en sjøldyrking | sjøldyrkingen | sjøldyrkinger | sjøldyrkingene | |
| hunkjønn | ei/en selvdyrking | selvdyrkinga | selvdyrkinger | selvdyrkingene |
| ei/en sjøldyrking | sjøldyrkinga | sjøldyrkinger | sjøldyrkingene | |
Betydning og bruk
det å dyrke (1) noe selv
Eksempel
- de driver selvdyrking av frukt og grønnsaker