Artikkelside

Nynorskordboka

kring 1

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein kring	kringen	kringar	kringane

Opphav

norrønt kringr

Tyding og bruk

stor sirkel eller boge;
ring (1, 2)
krans, særleg av bær, frukt eller blomstrar

Faste uttrykk

i kring
i ein ring;
rundt, omkring;
jamfør ikring
dei skal på tur rundt i kring i landet