Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
413 treff

Bokmålsordboka 202 oppslagsord

fort 1

substantiv intetkjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Betydning og bruk

selvstendig festningsverk
Artikkelside

fort 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med for (5

Betydning og bruk

i høy fart, på kort tid;
hurtig, rask
Eksempel
  • små, forte bevegelser
  • brukt som adverb
    • kjøre for fort;
    • kom hit, og det litt fort!
    • alt gikk så fort;
    • det blir fort vanskelig

Faste uttrykk

  • fort vekk
    stadig, ofte
Artikkelside

fôre 2, fore 2

verb

Opphav

norrønt fóðra; av fôr (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fôre hestene
  2. Eksempel
    • fôre en datamaskin med opplysninger;
    • vi er blitt fôret med stoff om forurensning

Faste uttrykk

  • fôre opp
    oppdrette (dyr)
    • fôre opp gris
Artikkelside

fôre 3, fore 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som fôre (2; av fôr (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fôre en kåpe
    • brukt som adjektiv
      • fôrede hansker
  2. i snekring: kle med dekkende lag
    Eksempel
    • fôre ut en vinduskarm
Artikkelside

forte 2

verb

Opphav

av fort (2

Betydning og bruk

få til å gå fortere;
skynde
Eksempel
  • å forte på våren;
  • klokka forter

Faste uttrykk

  • forte seg
    skynde seg
Artikkelside

få bein å gå på

Betydning og bruk

om penger eller andre goder: forsvinne fort;
Se: bein
Eksempel
  • feriepengene fikk bein å gå på
Artikkelside

snøball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rund ball (1, 3) av kram snø
    Eksempel
    • kaste snøball på hverandre
  2. i overført betydning: utvikling som er vanskelig å stoppe når den først er satt i gang, og som ofte fører mer og mer med seg;
    Eksempel
    • dette var møtet som fikk snøballen til å rulle;
    • alle bidro med litt, og så begynte snøballen å rulle;
    • snøballen rullet fort da prosjektet endelig kom i gang
Artikkelside

snublestein, snublesten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stein som en lett kan snuble i
  2. i overført betydning: hindring som fort kan gjøre en plan mer komplisert;
    triks, knep
    Eksempel
    • dette ble nok en snublestein i forhandlingene
  3. minnesmerke utformet som gatestein foran hjemmet til offer for nazismen under andre verdenskrig
    Eksempel
    • en finner snublesteiner over hele Europa
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
Artikkelside

unaturlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er i samsvar med naturen eller naturlovene;
    Eksempel
    • en unaturlig hårfarge;
    • maten har en unaturlig smak;
    • kroppen lå i en unaturlig stilling
  2. som strider mot det som er rimelig, selvsagt eller vanlig;
    Eksempel
    • vise en unaturlig ro;
    • det er ikke unaturlig at det tar litt tid;
    • et unaturlig dødsfall;
    • komme med en unaturlig reaksjon
    • brukt som adverb:
      • stemmen lyder unaturlig;
      • gå unaturlig fort
Artikkelside

Nynorskordboka 211 oppslagsord

fort 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Tyding og bruk

sjølvstendig festningsverk
Artikkelside

fort 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med for (6

Tyding og bruk

i høg fart, på kort tid;
snøgg, rask, snar, kjapp
Døme
  • forte rørsler
  • brukt som adverb
    • køyre for fort;
    • kom hit, og det litt fort!
    • alt gjekk så fort;
    • dette blir fort vanskeleg

Faste uttrykk

  • fort vekk
    rett som det er, ofte
Artikkelside

forte 2

forta

verb

Opphav

av fort (2

Tyding og bruk

få til å gå fortare;
skunde
Døme
  • forte på arbeidet

Faste uttrykk

  • forte seg
    skunde seg
Artikkelside

for 4, fór 5

adjektiv

Opphav

truleg av fort (2

Tyding og bruk

med høg fart;
  • brukt som adverb
    • gå forare;
    • springe forare og forare
Artikkelside

stavtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tak (2, 4) med ein skistav
Døme
  • ta nokon raske stavtak;
  • løparen gjekk fort frå første stavtak
Artikkelside

jarve

jarva

verb

Opphav

samanheng med jarpe

Tyding og bruk

  1. tyggje fort og hardt;
    rive i seg maten;
    Døme
    • jarve i seg maten
  2. tale snøgt og kvast, hogge frami når andre snakkar
  3. gå seint og seigt, jabbe
Artikkelside

snubletråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. snor som løyser ut ein alarm eller liknande når nokon kjem borti henne;
    Døme
    • leilegheita var full av snubletrådar og feller;
    • utløyse ei bombe med hjelp av ein snubletråd
  2. i overført tyding: noko som fort kan hindre ein i å oppnå noko;
    knep, triks
    Døme
    • dette budsjettforslaget inneheld mange snubletrådar
Artikkelside

snåvestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som ein lett kan snuble i;
  2. i overført tyding: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert;
    knep, triks;
  3. minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for nazismen under andre verdskrigen;
Artikkelside

snublestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som ein lett kan snuble i
  2. i overført tyding: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert;
    knep, triks
    Døme
    • reglane låg som unødvendige snublesteinar for eit effektivt samarbeid
  3. minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for nazismen under andre verdskrigen
    Døme
    • ein finn snublesteinar i land over heile Europa
Artikkelside

herke 2, herkje

herka, herkja

verb

Opphav

jamfør norrønt herkja ‘slite seg fram’; samanheng med hark (2 og herk til dels med I hork

Tyding og bruk

  1. binde eller sy saman fort eller slurvete;
    arbeide slurvete, få noko kleint til
    Døme
    • herkje noko til;
    • herkje noko i hop
  2. halde att, hindre;
    hekte borti, skrape
    Døme
    • herkje hesten – stramme taumane på hesten så han ikkje får ete;
    • saumen i meien herkjer;
    • buksa herkjer – hindrar rørsla;
    • det herkjer i – noko grip tak og held att;
    • tauenden herkte seg fast – festa seg kring noko og heldt att
Artikkelside