Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
6 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
forsake
,
forsage
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig med
betydning
‘oppgi en rettsstrid’
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
gi avkall på noe
;
ofre
(3)
Eksempel
forsake
makt og ære
;
forsake
et normalt familieliv
Artikkelside
djevel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
djǫfull
;
av
gresk
diabolos
‘baktaler’
Betydning og bruk
personifikasjonen av det onde
;
i bestemt form entall: Guds motstander, Satan
;
jamfør
jævel
Eksempel
forsake
Djevelen
og alle hans gjerninger og alt hans vesen
brukt i
banning
Eksempel
djevelen
ta deg!
ond ånd,
demon
Eksempel
de ville drive ut djevlene fra den besatte
ondt
eller
listig menneske
Eksempel
han er en
djevel
stakkar
Eksempel
en fattig
djevel
Faste uttrykk
djevelens advokat
person som peker på eller framhever de negative sidene ved en sak eller kommer med innvendinger
gå/fare en djevel i
få en plutselig slem eller ond innskytelse
;
få en plutselig lyst til å gjennomføre noe
det gikk en djevel i meg da jeg fikk mulighet til hevn
;
det for en djevel i laget i andre omgang
Artikkelside
forsakelse
,
forsagelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å forsake
Eksempel
leve i savn og
forsakelse
noe en forsaker
Eksempel
det ble mange
forsakelser
Artikkelside
for-
2
II
prefiks
Opphav
av
tysk
vor-
eller
ver-
Betydning og bruk
prefiks
(1)
med uklar betydning i en rekke verb
;
i ord som
forbedre
,
forbause
,
fordrive
,
forklare
,
fornekte
,
fornemme
,
forsake
og
fortape
prefiks
(1)
som forsterker betydningen til etterleddet
;
i ord som
forblø
,
forfryse
,
forsove
,
forspise
og
fortie
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
forsake
forsaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
opphavleg
med
tyding
‘gje opp ein rettsstrid’
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
gje
avkall
på, gje opp, seie frå seg
;
ofre
(3)
Døme
forsake eit normalt familieliv
;
ein må forsake mykje for å nå til topps
Artikkelside
forsaking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å forsake
;
noko ein forsakar
Døme
eit liv i forsaking
;
forsaking av gode
Artikkelside