Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

forfall 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt forfall, fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘inntruffet hending’; av forefalle

Betydning og bruk

(grunn for) fravær (1);
Eksempel
  • ha lovlig forfall;
  • melde forfall
Artikkelside

forfall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av forfalle

Betydning og bruk

  1. det å forfalle (1);
    Eksempel
    • gården er i forfall;
    • moralsk forfall
  2. Eksempel
    • betale ved forfall
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

forfalle

forfalla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Tyding og bruk

  1. bli dårlegare på grunn av vanstell;
    gå tilbake;
    øydeleggjast
    Døme
    • la kroppen forfalle;
    • huset forfell
  2. ha frist for betaling;
    gå ut
    Døme
    • betale i god tid før fristen forfell

Faste uttrykk

  • forfalle til
    bli avhengig av
Artikkelside

forfall 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt forfall; frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘inntreft hending’

Tyding og bruk

(grunn til) fråvære;
Døme
  • melde forfall til møtet
Artikkelside

forfall 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av forfalle

Tyding og bruk

  1. det å forfalle;
    Døme
    • vere i forfall;
    • moralsk forfall
  2. siste betalingsfrist;
    Døme
    • betale ved forfall
Artikkelside

bismak

substantiv hankjønn

Opphav

av bi- (1

Tyding og bruk

  1. rar, framand smak i tillegg til kjend smak;
    Døme
    • ein bismak på mjølka
  2. i overført tyding: negativ kjensle i tillegg til noko som i hovudsak blir oppfatta som positivt
    Døme
    • sigeren hadde ein bismak på grunn av alle forfalla
Artikkelside