Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
91 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

fordeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å fordele
    Eksempel
    • en rettferdig fordeling av arbeidsoppgavene
  2. gruppering, spredning
    Eksempel
    • befolkningens fordeling etter alder
Artikkelside

totalisator

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av totalize ‘oppsummere’, egentlig ‘summeringsmaskin’

Betydning og bruk

maskin for kontroll av innsatsene og fordeling av gevinstene ved hesteveddeløp og andre konkurranser
Artikkelside

sits

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Sitz; beslektet med sitte

Betydning og bruk

  1. en rytters kroppsstilling
  2. særlig om kortspillere: innbyrdes plassering
    Eksempel
    • partilederne trakk om sitsen i tv-debatten
  3. fordeling av kortene mellom spillerne
    Eksempel
    • god sits;
    • vanskelig sits
  4. i overført betydning: situasjon, stilling
    Eksempel
    • ha fordelaktig sits i forhandlingene
Artikkelside

utlodning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tilstelning der ting loddes ut
  2. i jus: fordeling av lodder eller parter
Artikkelside

ressursfordeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Tordenskjolds soldater

Betydning og bruk

mindre gruppe personer som stadig går igjen i en bestemt sammenheng, for eksempel ved fordeling av politiske verv;
Se: soldat
Artikkelside

sosialdemokrati

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. samfunnssystem tuftet på blandingsøkonomi, demokrati og omfattende velferdsordninger, som særlig legger vekt på likeverd, en tilnærmet lik fordeling av goder og byrder og vern om svake grupper
  2. stat med sosialdemokratisk regjering
Artikkelside

soldat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av soldare ‘lønne’; av latin solidus ‘gullmynt’

Betydning og bruk

  1. person som gjør militær tjeneste, særlig som menig (2)
    Eksempel
    • norske soldater i FNs tjeneste
  2. menig i militært organiserte grupper utenfor Forsvaret
    Eksempel
    • være soldat i Frelsesarmeen

Faste uttrykk

  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårlig trent
  • Tordenskjolds soldater
    mindre gruppe personer som stadig går igjen i en bestemt sammenheng, for eksempel ved fordeling av politiske verv
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    • på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    • på uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • dette går rett på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen;
    • hun var tidlig på’n 17. mai
Artikkelside

pott

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som potte (1

Betydning og bruk

  1. i spill: sum av penger som er satset på en gang
    Eksempel
    • øke potten;
    • vinne hele potten
  2. pengesum til fordeling
    Eksempel
    • LO fikk en pott som skulle fordeles på forbundene
  3. eldre mål for flytende varer, omtrent 1 liter

Faste uttrykk

  • være pott og panne
    være den som ordner alt, være uunnværlig;
    se panne (1
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

fordeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fordele
    Døme
    • fordeling av goda
  2. gruppering, spreiing
    Døme
    • fordelinga av røyster på dei ulike partia
Artikkelside

totalisator

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk totalize eigenleg ‘summeringsmaskin’

Tyding og bruk

maskin for kontroll av innsatsane og fordeling av vinstane ved veddeløp og andre konkurransar
Artikkelside

sits

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Sitz, samanheng med sitje

Tyding og bruk

  1. kroppsstilling til ein ryttar
  2. særleg om kortspelarar: innbyrdes plassering
    Døme
    • partileiarane trekte om sitsen i fjernsynsdebatten
  3. fordeling av korta mellom spelarane
    Døme
    • god sits;
    • uheldig sits
  4. i overført tyding: stode, stilling
    Døme
    • ha gunstig sits i forhandlingane
Artikkelside

ressursfordeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

sosialdemokrati

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. samfunnssystem tufta på blandingsøkonomi, demokrati og omfattande velferdsordningar, som særleg legg vekt på likeverd, tilnærma lik fordeling av gode og byrder og vern om svake
    Døme
    • sosialdemokratia i Norden
  2. land med sosialdemokratisk regjering
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    • på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    • på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • på tverke
    på feil eller dårleg måte;
    skeis, ulagleg
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • etter pausen er det på han igjen;
    • han var tidleg på han om morgonen
Artikkelside

lodd 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør dansk lod, same opphav som lott; genus påverka av lodd (1

Tyding og bruk

  1. kvar av fleire like ting som blir kasta eller trekte ut for å la tilfellet avgjere ei fordeling
    Døme
    • kaste lodd;
    • trekkje lodd om noko
  2. setel med nummer som er med i trekninga i eit lotteri
    Døme
    • kjøpe lodd;
    • ta lodd på noko
  3. Døme
    • vinne det store loddet

Faste uttrykk

  • loddet er kasta
    avgjerda er teken
Artikkelside

kjønnskvotering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fordeling på grunnlag av kjønn (2) for å få ei jamnare fordeling mellom kvinner og menn, til dømes ved tilsetjingar, inntak til utdanningsinstitusjonar og liknande

Faste uttrykk

  • moderat kjønnskvotering
    det at det eine kjønnet får fortrinn under elles like vilkår
  • radikal kjønnskvotering
    det at det kjønnet som er underrepresentert, blir føretrekt sjølv om personar frå det andre kjønnet ut frå andre utvalskriterium skulle gått framfor
Artikkelside

urettferdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje i samsvar med rimeleg dom, fordeling eller liknande;
    ikkje rett og rimeleg;
    Døme
    • læraren var urettferdig;
    • urettferdige avgjerder;
    • urettferdig fordeling
  2. Døme
    • ei urettferdig skulding
  3. i religiøst mål: syndig, syndefull
    • brukt som substantiv:
      • Gud lèt det regne over rettferdige og urettferdige
Artikkelside

ujamn

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er jamn (1);
    humpete, skrukkete, ruglete
    Døme
    • ujamn overflate
  2. ulikt fordelt;
    ikkje likeleg
    Døme
    • strø grusen ujamt;
    • ujamn fordeling av goda
  3. skiftande i styrke;
    ikkje regelfast;
    rykkevis
    Døme
    • ujamn vind;
    • ujamn fart
  4. av ulik storleik, styrke eller liknande
    Døme
    • potetene er ujamne;
    • ujamne konkurrentar;
    • ujamn kamp
  5. av skiftande (og delvis dårleg) kvalitet;
    Døme
    • romanen er ujamn;
    • ujamne prestasjonar;
    • ujamt humør
Artikkelside