Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
39 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
fjelltopp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
topp på fjell
Artikkelside
pinakkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
pinna
‘vinge, murtind’
Betydning og bruk
spiss fjelltopp
Artikkelside
nut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hnútr
‘kul, knute’
Betydning og bruk
avrundet, høy fjelltopp
;
knatt
Artikkelside
nibbe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
beslektet
med
nebb
Betydning og bruk
framstående, spiss fjelltopp med brattheng under
Artikkelside
nip
substantiv
hankjønn
nipe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gnipa
‘nut som heller framover’
;
trolig
beslektet
med
norrønt
hnípa
‘henge med hodet’
Betydning og bruk
framlutende fjelltopp eller berghammer med bratt framside
Artikkelside
horg
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫrgr
Betydning og bruk
om norrøne forhold
: hedensk offersted
;
gudehus av stein
eller
tre
fjelltopp, særlig med flat topp og bratte sider
;
bergknatt
hop
(1)
,
flokk
(1)
Artikkelside
nunatak
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra inuittisk
Betydning og bruk
fjelltopp som stikker opp av innlandsis
eller
bre
Artikkelside
magesug
,
mavesug
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sugende, ubehagelig følelse i magen
Eksempel
en fjelltopp som gir deg magesug
Artikkelside
med
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mið
;
jamfør
mid-
Betydning og bruk
hvert av to landemerker som en kan dra en
siktelinje
(1)
mellom til navigering
;
fiskeplass i skjæringspunktet mellom to siktelinjer
Eksempel
ta
med
i en holme og en fjelltopp
;
båten ligger i
medet
som etterledd i ord som
fiskemed
Faste uttrykk
uten mål og med
uten plan og hensikt
flakke omkring uten mål og med
Artikkelside
kolle
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
knaus, haug, fjelltopp
;
koll
(
1
I
, 2)
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
fjelltopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
topp på fjell
;
nut
Artikkelside
nut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hnútr
‘kul, knute’
Tyding og bruk
avrunda, høg fjelltopp
;
knatt
Artikkelside
nibbe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
nebb
Tyding og bruk
framståande, spiss fjelltopp med brattheng under
Artikkelside
nip
substantiv
hankjønn
nipe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gnipa
‘nut som hallar fram’
;
truleg
samanheng
med
norrønt
hnípa
‘henge med hovudet’
Tyding og bruk
framlutande fjelltopp
eller
berghamar med bratt framside
Artikkelside
horg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫrgr
m
Tyding og bruk
om
norrøne
forhold
: heidensk offerstad
;
gudshus av stein
eller
tre
fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp
;
bergknaus
hop
(1)
,
flokk
(1)
Døme
heile horga
røre
(
1
I)
,
virvar
;
ørske
(
1
I)
Døme
snakke bort i horg og hei(m)
–
snakke bort i veggene, i ørska
Artikkelside
nup
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
g
)
núpr
Tyding og bruk
høg fjelltopp med bratt framside
Artikkelside
nunatak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå inuittisk
Tyding og bruk
fjelltopp som stikk opp av innlandsis
eller
bre
Artikkelside
med
1
I
,
méd
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mið
;
jamfør
mid-
Tyding og bruk
kvart av to landemerke som ein kan dra ei
siktelinje
(1)
mellom til navigering
;
fiskeplass i skjeringspunktet mellom to siktelinjer
Døme
ta med i ein holme og ein fjelltopp
;
båten ligg i medet
;
vere komen i medet
som etterledd i ord som
fiskemed
i
overført tyding
: mål i livet
Døme
ha noko til med og merke
måte
(
1
I)
,
kunst
;
knep
Døme
det er eit med med det
Faste uttrykk
utan mål og med
utan plan og føremål
vimse rundt utan mål og med
Artikkelside
kolle
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
knaus, haug, bakke-
eller
fjelltopp
;
koll
(
1
I
, 2)
Artikkelside
koll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kollr
Tyding og bruk
hovud
(1)
,
hårtopp
knaus, haug, bakke-
eller
fjelltopp
;
kolle
(
3
III)
brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar
i ord som
blåkoll
fjørekoll
jonsokkoll
Faste uttrykk
i koll
på hovudet, over ende
dette i koll
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100