Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
45 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

fjelltopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

topp på fjell
Artikkelside

tindebestigning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

tindebestigelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ferd til en høy fjelltopp;
jamfør tind (2)
Eksempel
  • en historisk tindebestigning
Artikkelside

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; beslektet med var (3

Betydning og bruk

  1. oppreist stein eller stabel med steiner som merker av en fjelltopp, sti eller lignende
    Eksempel
    • følge vardene langs stien
  2. om eldre forhold: vedstabel på fjelltopp, som ble tent på for å varsle om fiender;
Artikkelside

topptur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tur (1, 2) der målet er å nå en fjelltopp
Eksempel
  • toppturer i Romsdalen;
  • topptur på ski
Artikkelside

tind

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tindr

Betydning og bruk

  1. takk (2 i redskap
    Eksempel
    • tindene i en rive;
    • gaffel med fire tinder
  2. høy og spiss fjelltopp
    Eksempel
    • alpelignende fjell med ville, forrevne tinder
  3. i overført betydning: øverste nivå i en utvikling eller i et hierarki
    Eksempel
    • klatre til maktens høyeste tinder;
    • nå berømmelsens tinder
Artikkelside

trefri

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke har trær (1
    Eksempel
    • en trefri fjelltopp
  2. som ikke består av tre (1, 2)

Faste uttrykk

  • trefritt papir
    papir som ikke inneholder tremasse i ren form
Artikkelside

pigg 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt pík ‘pigg(stav)'

Betydning og bruk

  1. tynn, spiss gjenstand eller utvekst
    Eksempel
    • piggen på en skistav;
    • piggsvinet har pigger
  2. spiss fjelltopp
  3. fremste og bakerste rom i et fartøy
  4. frisyre med kort hår som står rett opp

Faste uttrykk

  • piggene ut/ute
    en aggressiv eller avvisende tilnærming;
    i forsvarsstilling
    • han har alltid piggene ut;
    • hun møtte dem med piggene ute
Artikkelside

med 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mið; jamfør mid-

Betydning og bruk

hvert av to landemerker som en kan dra en siktelinje (1) mellom til navigering;
fiskeplass i skjæringspunktet mellom to siktelinjer
Eksempel
  • ta med i en holme og en fjelltopp;
  • båten ligger i medet

Faste uttrykk

  • uten mål og med
    uten plan og hensikt
    • flakke omkring uten mål og med
Artikkelside

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr; jamfør kull (3

Betydning og bruk

  2. knaus, haug, fjelltopp;
  3. brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster

Faste uttrykk

  • i koll
    på hodet, over ende;
    jamfør om kull
    • dette i koll
Artikkelside

berg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bjarg, berg

Betydning og bruk

  1. hel eller sammenhengende steinmasse;
    Eksempel
    • bygge på berg;
    • på to meters dyp støtte de på berg
  2. stor høyde av berg (1);
    Eksempel
    • over berg og dal;
    • berget det blå
  3. stor haug, dunge
    Eksempel
    • et berg av frukt, grønnsaker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (fra Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her hjemme
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

fjelltopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

topp på fjell;
Artikkelside

tindekliving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ferd til ein høg fjelltopp;
jamfør tind (2)
Døme
  • ha lang erfaring med tindekliving og lange ekspedisjonar
Artikkelside

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; samanheng med var (3

Tyding og bruk

  1. oppreist stein eller stabel med steinar som merkjer av ein fjelltopp, sti eller liknande
    Døme
    • følgje vardane innover vidda
  2. om eldre forhold: bål som vart kveikt på fjelltoppar for å varsle om fiendar;
Artikkelside

topptur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur (1, 2) der målet er å nå ein fjelltopp
Døme
  • toppturar i Sunnmørsalpene;
  • topptur på ski
Artikkelside

horg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫrgr m

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: heidensk offerstad;
    gudshus av stein eller tre
  2. fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp;
  3. Døme
    • heile horga
  4. Døme
    • snakke bort i horg og hei(m)
Artikkelside

pigg 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt pík ‘pigg(stav)'

Tyding og bruk

  1. tynn, spiss gjenstand eller utvekst
    Døme
    • piggen på ein skistav;
    • piggsvinet har piggar
  2. spiss fjelltopp
  3. fremste eller bakarste rom i eit fartøy
  4. frisyre med kort hår som står rett opp

Faste uttrykk

  • piggane ut/ute
    ei aggressiv eller avvisande tilnærming;
    i forsvarsstilling
    • han har alltid piggane ute;
    • ho møtte dei med piggane ut
Artikkelside

tind, tinde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tindr

Tyding og bruk

  1. takk (2 i reiskap
    Døme
    • tindane i ein kam;
    • gaffel med fem tindar
  2. høg og kvass fjelltopp
    Døme
    • tindane i Jotunheimen
  3. i overført tyding: øvste nivå i ei utvikling eller i eit hierarki
    Døme
    • vere på veg mot maktas tindar;
    • nå dei høgaste tindar i karrieren
Artikkelside

med 1, méd 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mið; jamfør mid-

Tyding og bruk

  1. kvart av to landemerke som ein kan dra ei siktelinje (1) mellom til navigering;
    fiskeplass i skjeringspunktet mellom to siktelinjer
    Døme
    • ta med i ein holme og ein fjelltopp;
    • båten ligg i medet;
    • vere komen i medet
  2. i overført tyding: mål i livet
    Døme
    • ha noko til med og merke
  3. Døme
    • det er eit med med det

Faste uttrykk

  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med
Artikkelside

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr

Tyding og bruk

  2. knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;
  3. brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar

Faste uttrykk

  • i koll
    på hovudet, over ende
    • dette i koll
Artikkelside

ende 4

enda

verb

Opphav

norrønt enda; av ende (1

Tyding og bruk

  1. gjere slutt på;
    Døme
    • han enda livet sitt for eiga hand
    • brukt som adjektiv
      • flytte heim etter enda studium
  2. ta ende;
    slutte på ein særskild måte;
    få som endepunkt
    Døme
    • krigen enda i 1945;
    • møtet enda i kaos;
    • filmen endar godt;
    • ordet endar på ‘t’;
    • han enda som biskop;
    • bilen enda i sjøen

Faste uttrykk

  • ende opp
    til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle eller liknande;
    få som endeleg resultat
    • bilete som endar opp på internett;
    • ende opp i kaos;
    • stadig fleire barn endar opp med delt bustad;
    • ho enda opp som gartnar
  • ende sine dagar
    slutte å eksistere;
    døy
    • ho enda sine dagar i 1920;
    • flyet enda sine dagar på ein fjelltopp
Artikkelside