Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

fjære 2, fjøre 2

verb

Opphav

norrønt fjara

Betydning og bruk

om havvann: bli lavere ved fjære (1, 1);
motsatt flø (2
Eksempel
  • det fjærer;
  • sjøen fjærer
Artikkelside

fjære 3, fjøre 3

verb

Opphav

av fjær

Betydning og bruk

være elastisk;
ha god svikt (1)
Eksempel
  • madrassen fjærer
  • brukt som adjektiv
    • gå med fjærende skritt;
    • et fjærende dansegulv
Artikkelside

fjære 1, fjøre 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt fjara, opprinnelig ‘det at havet fjerner seg’; beslektet med fjern

Betydning og bruk

  1. periodisk fall i vannstanden i havvann;
    fallende sjø
    Eksempel
    • flo og fjære påvirker isen i fjordene
  2. laveste vannstand når sjøen har falt;
    Eksempel
    • tre meters høydeforskjell mellom flo og fjære
  3. del av strand som er tørr ved lavvann
    Eksempel
    • plukke skjell i fjæra;
    • livet i fjæra

Faste uttrykk

Artikkelside

tangfjære, tangfjøre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fjære (1, 3) der det vokser tang
Artikkelside

fjære sjø

Betydning og bruk

Artikkelside

flo 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt floð nøytrum

Betydning og bruk

  1. periodisk stigning i vannstanden i havvann;
    stigende sjø;
    til forskjell fra fjære (1, 1)
    Eksempel
    • flo og fjære;
    • når er det flo?
  2. høyeste vannstand når sjøen har steget;
    til forskjell fra fjære (1, 2)

Faste uttrykk

Artikkelside

lavvann, lavvatn, lågvann, lågvatn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

laveste vannstand ved den periodiske tidevannsvariasjonen i havet;
Eksempel
  • det er lavvann to ganger i døgnet
Artikkelside

leire 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt leira

Betydning og bruk

  1. fuktig, elastisk og formbar jordart som blir hard når den tørkes eller brennes, og som blant annet brukes til keramikk
  2. flat, leirete strandgrunn eller sjøbunn som ligger tørr ved fjære sjø
Artikkelside

ebbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller tysk ‘tilbakegang’

Betydning og bruk

til forskjell fra flo (2
Eksempel
  • livet i sjøkanten er styrt av flo og ebbe
Artikkelside

tidevann, tidvatn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

regelmessig veksling i vannstanden i havet, flo og fjære
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

fjøre 2, fjære 2

fjøra, fjæra

verb

Opphav

norrønt fjara

Tyding og bruk

  1. om havvatn: bli lågare ved fjøre (1, 1);
    Døme
    • det fjørar;
    • sjøen fjørar
  2. bli liggjande berr eller på tørt land ved fallande sjø
    Døme
    • skjeret fjørar;
    • båten fjørar opp
  3. svinne;
    minke
    Døme
    • dagen fjøra bort;
    • livet fjøra ut
Artikkelside

fjøre 1, fjære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjara, opphavleg ‘det at havet fjernar seg’; samanheng med fjern

Tyding og bruk

  1. periodisk fall i høgda på havvatn;
    fallande sjø
    Døme
    • flod og fjøre påverkar isen i fjordane
  2. lågaste vasstand når sjøen har falle;
    Døme
    • det er fjøre klokka to
  3. del av strand der sjøen flør og fell
    Døme
    • livet i fjøra

Faste uttrykk

Artikkelside

utfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

tyding 3 frå tysk

Tyding og bruk

  1. rask rørsle ut frå ein sjølv mot noko
    Døme
    • fektaren gjorde små utfall
  2. skarp kritikk
    Døme
    • kome med (harde) utfall mot planen, mot dei styrande
  3. Døme
    • utfallet av drøftingane, valet;
    • krisa fekk eit lykkeleg utfall
  4. straum eller vind frå land, ut fjorden, særleg på fjære sjø;
    òg: fjære sjø
Artikkelside

utfjære, utfjøre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

full fjære
Artikkelside
Side 1 av 2