Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
406 treff

Bokmålsordboka 163 oppslagsord

emne 2

verb

Opphav

norrønt efna

Betydning og bruk

  1. arbeide på;
    lage, forme (1)
    Eksempel
    • emne en skje;
    • emne til et skaft
  2. ha i sinne;
    begynne, forberede
    Eksempel
    • emne på et arbeid
  3. utvikle seg;
    tegne til
    Eksempel
    • være emnet til noe stort
Artikkelside

emne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt efni; samme opprinnelse som evne (1

Betydning og bruk

  1. naturlig eller grovt tildannet stykke til å lage noe av;
    Eksempel
    • del deigen opp i 15 emner;
    • finne et godt emne til økseskaft
  2. fysisk materiale;
  3. sak som en tar for seg;
    del av et fag
    Eksempel
    • et innfløkt emne;
    • ta opp et emne;
    • emnet er utdebattert;
    • dette er emne for diskusjon;
    • finne nye emner å skrive om;
    • undervise i flere emner
  4. det som noe utvikler seg av;
  5. person som har forutsetning for eller er tiltenkt å bli noe bestemt
    Eksempel
    • finne et godt emne til ny direktør
Artikkelside

emmen

adjektiv

Betydning og bruk

om mat, smak eller lukt: ufrisk og søtlig;
kvalmende, vammel
Eksempel
  • emmen frukt;
  • en emmen lukt fra kjøkkenet
Artikkelside

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

  1. svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
    Eksempel
    • løfte øksa og hogge til;
    • motstanderne ble hogd ned;
    • hogge ved;
    • hogge hull på isen;
    • snekkeren hogg til et emne;
    • bokstavene var hogd inn i fjellet;
    • båten var hogd ut av en trestamme;
    • hogge seg i foten;
    • hogge seg vei gjennom krattet
  2. Eksempel
    • hogge tennene i kjøttet;
    • ormen hogg i støvelen min;
    • hogge kloa i noe;
    • hun hogg tak i ham
  3. Eksempel
    • skipet hogg i den grove sjøen;
    • båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

  • hogge i
    snakke hardt og brått
    • han hogde i så vi hoppet i stolene
  • hogge opp
    ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut et skogsfelt
Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke med hverandre;
    • vi snakket sammen på telefon;
    • jeg snakker på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker i vei om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk;
    • snakk høyere!
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    1. henvende seg til
      • politikeren snakker til hele landet
    2. irettesette
      • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
    • de snakket ut om det de hadde opplevd
Artikkelside

symposium, symposion

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk av sym- og pinein ‘drikke’

Betydning og bruk

  1. i Hellas i oldtiden: drikkelag med samtaler og diskusjon
  2. konferanse om et vitenskapelig eller kunstnerisk emne
Artikkelside

greie 3

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og beslektet med re (2

Betydning og bruk

  1. få i orden;
    Eksempel
    • greie garn;
    • greie med noe
  2. være i stand til;
    klare, mestre, orke
    Eksempel
    • jeg greier det ikke;
    • jeg greier ikke mer mat;
    • greie eksamen;
    • spissen greide ikke å få ballen i mål
  3. gjøre opp;
    betale
    Eksempel
    • greie avdragene sine
  4. Eksempel
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    takle, løse
    • de må selv greie opp i konfliktene
  • greie seg
    1. være nok
      • takk, det greier seg;
      • vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
    2. klare seg
      • greie seg godt;
      • de greier seg selv;
      • hun ville greid seg uten deg;
      • legen har håp om at han vil greie seg
  • greie ut
    gjøre sak eller emne forståelig;
    utrede (1)
    • greie ut en sak
  • greie ut om
    legge ut om;
    forklare
    • greie ut om kostnadene
Artikkelside

handle

verb

Opphav

av tysk handeln, norrønt handla ‘håndtere, ta på’; av hånd

Betydning og bruk

  1. kjøpe, gjøre innkjøp;
    gå til innkjøp av
    Eksempel
    • gå ut og handle litt;
    • handle inn til jul;
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • de er ute og handler mat;
    • har du handlet alt vi trenger?
  2. Eksempel
    • handle med dagligvarer;
    • handle en gros;
    • handle i smått;
    • firmaet handler på utlandet
  3. være virksom, gjøre noe;
    gripe aktivt inn;
    opptre, oppføre seg
    Eksempel
    • ikke bare snakke, men handle;
    • handle raskt;
    • handle som i ørske

Faste uttrykk

  • handle om
    ha som innhold eller emne;
    dreie seg om
    • boka handler om en spion;
    • det handler om å få folk til å le
Artikkelside

fordypning 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

fordyping 2, fordjupning 2, fordjuping 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

fordypelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

inngående læring eller gransking av et emne;
Eksempel
  • det er viktig med fordypning i et emne;
  • faglig fordypning;
  • et studium i tysk med fordypning i litteratur
Artikkelside

tapet

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; av latin ‘teppe, duk’

Betydning og bruk

innvendig veggbekledning av tekstil, papir, kunststoff eller lignende
Eksempel
  • et mønstrete tapet;
  • det blomstrete tapetet;
  • kle veggene med tapet

Faste uttrykk

  • gå i ett med tapetet
    være usynlig
    • de satt musestille og gikk i ett med tapetet
  • ha på tapetet
    ha planer om
    • bandet har mye på tapetet neste år
  • komme på tapetet
    bli emne for debatt
    • ny skogbruksplan er kommet på tapetet
  • stå på tapetet
    stå for tur;
    være aktuell
    • en debatt om klimaet står på tapetet
  • tennene i tapetet
    (oftest i den uoffisielle formen tenna i tapetet);
    full fest;
    jamfør hælene i taket
    • her blir det dansing på bordene og tenna i tapetet
  • være på tapetet
    bli omtalt eller diskutert
    • flere planer er på tapetet
Artikkelside

Nynorskordboka 243 oppslagsord

emne 2

emna

verb

Opphav

norrønt efna

Tyding og bruk

  1. arbeide på;
    lage, forme
    Døme
    • emne ei skei;
    • emne til eit skaft
  2. ha i sinne;
    byrje på, førebu
    Døme
    • emne på eit arbeid;
    • han emnar på ein tur;
    • setje i verk planen dei i lang tid hadde emna på

Faste uttrykk

  • emne seg til
    utvikle seg, lage seg;
    teikne til
    • barnet emnar seg godt til;
    • almeskogen emna seg til att
Artikkelside

emne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt efni; same opphav som evne (1

Tyding og bruk

  1. naturleg eller grovt utforma stykke til å lage noko av;
    Døme
    • del deigen opp i høvelege emne til flatbrødleivar;
    • ho øksa emne til ei skei
  2. fysisk materiale;
    Døme
    • faste emne;
    • vatn er eit flytande emne
  3. sak som ein tek for seg;
    del av eit fag
    Døme
    • eit viktig emne;
    • drøfte eit emne;
    • saka vart eit emne for debatt;
    • ta munnleg eksamen i emnet
  4. det som noko utviklar seg av;
    Døme
    • dette er emne til noko stort
  5. person som er eigna eller etla til å bli noko særskilt
    Døme
    • han er eit godt emne
Artikkelside

emmen

adjektiv

Tyding og bruk

om mat, smak eller lukt: ufrisk og søtleg;
Døme
  • emmen smak;
  • ei emmen lukt av kjellar
Artikkelside

leksikon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av lexis ‘ord, tale’

Tyding og bruk

  1. oppslagsverk som gjev opplysningar om alle slags emne i alfabetisk rekkjefølgje;
  3. i språkvitskap: ordtilfang i eit språk

Faste uttrykk

  • eit levande leksikon
    ein allvitar
Artikkelside

attvinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vinne att og bruke på nytt verdifulle emne, som elles ville gå tapt, i avfall og andre restprodukt
Artikkelside

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • ho hogg øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • eg har hogge av ein finger;
    • pass på så du ikkje høgg deg i foten;
    • vi må hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • snikkaren høgg til eit emne
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside

bok 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bók; same opphav som bok (1

Tyding og bruk

  1. tre med gråleg stamme;
    slekt i bøkefamilien;
    Fagus
  2. ved eller emne av bok (2, 1)
Artikkelside

bøk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bók; same opphav som bok (1

Tyding og bruk

  1. tre med glatt, grå bork og ellipseforma blad i bøkefamilien;
    Fagus
    Døme
    • opp mot huset var det planta ein allé av eik og bøk
  2. ved eller emne av bøk (1)
    Døme
    • ein stol av bøk
Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke med kvarandre;
    • vi har ikkje snakka saman på lenge;
    • eg snakkar på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar;
    • har du snakka med faren din i dag?
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakk høgare!
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    1. vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    2. irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside

hårrøyrskraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kraft (1, 1) som verkar der ei væskeflate grensar mot eit fast emne;
Artikkelside