Bokmålsordboka
utrede
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utrede | utreder | utreda | har utreda | utred! |
| utredet | har utredet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utreda + substantiv | utreda + substantiv | den/det utreda + substantiv | utreda + substantiv | utredende |
| utredet + substantiv | utredet + substantiv | den/det utredede + substantiv | utredede + substantiv | |
| den/det utredete + substantiv | utredete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- bringe klarhet i, undersøke grundig
Eksempel
- utrede et vanskelig spørsmål
Eksempel
- institusjonen må selv utrede de nødvendige omkostningene
- foreldet: utruste, skaffe utstyr til