Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

eksponent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av eksponere

Betydning og bruk

  1. tall som angir hvor mange ganger et bestemt tall skal multipliseres med seg selv
    Eksempel
    • i uttrykket ‘23’ er ‘3’ eksponent
  2. typisk representant for et syn, en idé, en retning eller lignende
    Eksempel
    • organisasjonen er en eksponent for fremmedfrykten i samfunnet;
    • han er en ledende eksponent for stilen;
    • en eksponent for utviklingen

potens

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin potentia ‘makt, kraft’

Betydning og bruk

  1. en manns evne til å utføre samleie;
    motsatt impotens
  2. i matematikk: produkt (5) av et antall like faktorer, for eksempel det å gange tallet to med seg selv tre ganger;
    Eksempel
    • to opphøyd i tredje potens er åtte (23 = 8)
  3. i overført betydning: grad, nivå
    Eksempel
    • dette er oppspinn i ytterste potens

logaritme

substantiv hankjønn

Uttale

lågaritˋme eller  logaritˋme

Opphav

fra nylatin; av gresk logos ‘forhold’ og arithmos ‘tall’

Betydning og bruk

eksponent (1) som en opphøyer et grunntall, oftest 10, i for å få et visst tall;
forkortet lg eller log
Eksempel
  • logaritmen til 100 er 2

Faste uttrykk

  • naturlig logaritme
    logaritme med grunntall e;
    jamfør e (2, 2)

grunntall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tall som ligger til grunn for et tallsystem
    Eksempel
    • ti er grunntallet i titallssystemet
  2. tall som ganges opp i en potens;
    tall som ligger til grunn for en logaritme
    Eksempel
    • i potensen ‘35’ er ‘3’ grunntall og ‘5’ eksponent;
    • e er grunntallet i den naturlige logaritmen
  3. tidligere betegnelse for determinativ (1 som uttrykker antall;
    til forskjell fra ordenstall
    Eksempel
    • ‘fem’ og ‘sju’ er grunntall

potenseksponent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

eksponent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av eksponere

Tyding og bruk

  1. tal som viser kor mange gonger eit bestemt tal skal multipliserast med seg sjølv
    Døme
    • i uttrykket ‘104’ er ‘4’ eksponent
  2. typisk representant for eit syn, ein idé, ei retning eller liknande
    Døme
    • han er rekna som ein av dei fremste eksponentane for sjangeren;
    • ein eksponent for verdiane til partiet;
    • ho er blitt ein eksponent for den luksuriøse livsstilen

potens

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin potentia ‘makt, kraft’

Tyding og bruk

  1. evne hos mann til å gjennomføre samleie;
    motsett impotens
  2. i matematikk: produkt (5) av like faktorar, til dømes det å gonge talet to med seg sjølv tre gonger;
    Døme
    • to opphøgd i tredje potens blir åtte (23 = 8)
  3. i overført tyding: grad, nivå
    Døme
    • scenekunst i høgaste potens

logaritme

substantiv hankjønn

Uttale

lågaritˋme eller  logaritˋme

Opphav

frå nylatin; av gresk logos ‘forhold’ og arithmos ‘tal’

Tyding og bruk

eksponent (1) som ein opphøgjer eit grunntal, oftast 10, i for å få eit visst tal;
forkorta lg eller log
Døme
  • logaritmen til 100 er 2;
  • bruk av logaritmar gjer det lettare å arbeide med store tal

Faste uttrykk

  • naturleg logaritme
    logaritme med grunntal e;
    jamfør e (2, 2)

potenseksponent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk