Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
193 treff
Bokmålsordboka
117
oppslagsord
delta
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
ta(ge) del
;
opprinnelig fra
latin
participare
‘ta del i’
Betydning og bruk
være med på
;
ta del i
Eksempel
delta i OL
;
500 personer deltok i undersøkelsen
;
partiet ble invitert til å delta i debatten
Artikkelside
delta
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
delˊta
Opphav
semittisk
opprinnelse
Betydning og bruk
fjerde bokstav i det greske alfabetet (δ, Δ)
Artikkelside
delta
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
delta
(
1
I)
;
opprinnelig brukt om landet ved Nil-munningen, som har form som en trekant
Betydning og bruk
landområde dannet ved avleiringer ved munningen av en elv, der elva deler seg i flere forgreninger
;
ør
(
1
I)
Eksempel
deltaet mellom elvene Eufrat og Tigris
Artikkelside
tilbud
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tilby
Betydning og bruk
det en tilbyr
eller
blir tilbudt
;
ytring, skriv
eller lignende
der noe blir tilbudt
Eksempel
hun fikk
tilbud
om en bedre stilling
som etterledd i ord som
ekteskapstilbud
fredstilbud
profftilbud
skriftlig utsagn fra et firma om å utføre et arbeid
eller
levere en tjeneste for en viss betaling
;
anbud
Eksempel
vi må innhente tilbud fra flere leverandører
;
firmaet kom med et godt tilbud på arbeidet
alt som fins av et vareslag
eller
av visse tjenester på markedet
Eksempel
tilbud
og etterspørsel
anledning til å delta på et arrangement, et kurs, en tjeneste
eller lignende
Eksempel
kommunen mangler et
tilbud
til ungdommen
som etterledd i ord som
behandlingstilbud
fritidstilbud
studietilbud
det at en vare blir tilbudt på markedet til en pris som ligger under den normale
Eksempel
i dag hadde butikken ost på
tilbud
;
vi handler mest mulig på
tilbud
som etterledd i ord som
introduksjonstilbud
lokketilbud
pangtilbud
Artikkelside
streike
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
strike
(
work
) ‘avbryte (arbeidet)'
Betydning og bruk
iverksette en samordnet og kollektiv stans i arbeidet, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold
og lignende
;
delta i
streik
(1)
;
gå til streik
Eksempel
streike for høyere lønn
;
flere tusen av forbundets medlemmer streiker
nekte å utføre noe, som protest
Eksempel
nei, nå gidder jeg ikke mer. Jeg streiker!
slutte å fungere
Eksempel
motoren
streiket
Artikkelside
stridsfør
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som kan delta i
strid
(
1
I
, 1)
;
stridsdyktig
;
jamfør
før
(
1
I
, 1)
Eksempel
stridsføre unge menn
Artikkelside
veggpryd
,
veggepryd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
pynt eller utsmykning på vegg
i overført betydning
: person, oftest jente, som ikke blir bydd opp til dans, og dermed sitter langs veggen
Eksempel
sitte som
veggpryd
i overført betydning
: person som ikke deltar eller får delta i det som skjer
Artikkelside
i yngste laget
Betydning og bruk
litt for ung
;
Se:
yngst
Eksempel
hun er i yngste laget til å delta i denne konkurransen
Artikkelside
yngst
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
superlativ av
ung
;
jamfør
yngre
Betydning og bruk
som har lavest alder
Eksempel
han er yngst av søsknene
;
den yngste datteren
;
den yngste årsklassen
brukt som substantiv:
de yngste fikk også slippe til
Faste uttrykk
i yngste laget
litt for ung
hun er i yngste laget til å delta i denne konkurransen
Artikkelside
støttekontakt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(offentlig ansatt) person som hjelper noen med å delta på ulike aktiviteter
Eksempel
søke kommunen om støttekontakt
;
hun og støttekontakten gikk først i svømmehallen og så på kafé
Artikkelside
Nynorskordboka
76
oppslagsord
delta
3
III
,
deltake
deltaka
verb
kløyvd infinitiv:
deltaka
Vis bøying
Opphav
av
dansk
av
ta
(
ge
)
del
;
opphavleg frå
latin
participare
‘ta del i’
Tyding og bruk
vere med på
;
ta del i
Døme
delta i ein konkurranse
;
alle skal delta i arbeidet med prosjektet
;
delta aktivt
Artikkelside
delta
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
delˊta
Opphav
semittisk
opphav
Tyding og bruk
fjerde bokstav i det greske alfabetet (δ, Δ)
Artikkelside
delta
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
delta
(
1
I)
;
opphavleg brukt om landet ved Nil-munninga, som har form som ein trekant
Tyding og bruk
landområde danna ved avleiringar ved munninga av ei elv, der elva deler seg i fleire forgreiningar
;
øyr
Døme
dei inste delane av deltaet er oppdyrka
Artikkelside
dele
2
II
dela
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
deila
(
st
)
;
opphavleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
stykkje opp ein heilskap i mindre einingar
;
kløyve, skilje
Døme
dele noko på tvers
;
kokken delte først potetene i små biter
;
elva deler landskapet i to
brukt som adjektiv:
det er delte meiningar om kva som er best
;
mange foreldre har delt omsorg
dividere
Døme
gonge og dele
;
12 delt på 3 er 4
skifte
(
2
II
, 5)
, fordele
;
levere
(1)
Døme
fiskarane delte fangsten mellom seg
;
arbeidet er delt på fleire byggjefirma
ha felles eigarskap over
;
ha saman
Døme
dele hybel
;
dele æra
;
eg deler ikkje meininga di
informere, fortelje, kunngjere
;
gje andre innsikt i
Døme
venninnene delte alt med kvarandre
;
dele innlegg på sosiale medium
;
dele meiningane sine
;
han delte erfaringane sine med gruppa
Faste uttrykk
dele inn
samle i ulike grupper eller inndelingar
;
gruppere
,
avgrense
(2)
boka er delt inn i femten kapittel
dele seg
splitte
seg i fleire delar eller komponentar
;
samle seg i to eller fleire
grupperingar
retten delte seg i saka
dele syn
vere samd
eg deler syn med partiet i mange saker
dele ut
gje
(1)
,
overrekkje
;
fordele
dele ut ein pris
;
dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
kløyvd infinitiv:
draga
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
mot seg
;
rykkje (til seg),
hale
(
3
III)
Døme
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
garn
;
han dreg hardt i døra
;
ho drog han innåt seg
;
hale og
dra
!
kan du dra litt i tauet?
slepe (noko) tungt med eller etter seg
;
dragse
Døme
hesten
dreg
vogna opp bakken
;
dra
på bagasje
;
lære oksen å dra plogen
;
ho drog den slitne kroppen bort til sofaen
;
dra båten opp på land
fare til ein annan stad
;
reise
(
3
III)
Døme
eg
dreg
bort i helga
;
dra
ut på landet
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dei drog heim tidleg
;
båten dreg vidare nordover
;
det gjer vondt å dra frå familien
føre frå ein stad til ein annan
Døme
dra frå gardinene
;
han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet
;
dra ut skuffa
;
faren drog guten inn på badet
;
ho dreg dyna over ungane
;
dra fram ein stol
gje drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
;
ho drog handa gjennom håret
;
gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
;
han dreg fram eit lite kamera
;
kunden drog fram lommeboka for å betale
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
;
munnen drog seg til eit smil
lokke til seg
;
ha tekke på
Døme
kjenne seg dregen mot nokon
;
konserten
dreg
fulle hus
;
merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet
;
diktaren dreg folk til festivalen
kome fram til
;
trekkje
(6)
Døme
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
vi kan
dra
samanlikningar mellom ulike epokar
;
begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
suge inn, trekkje inn
;
ta eit
drag
(4)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
dra inn lukta av noko
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom av ulykka
;
dra
nytte av tidlegare erfaringar
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
ta klede av eller på
Døme
dra på seg buksa
;
dra av seg sokkane
;
dra gensaren over hovudet
kome inn på
;
trekkje fram, ta opp
Døme
leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa
;
det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
i
idrett
: liggje fremst (og styre farten)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
om vêr: bevege seg over eit område
Døme
vinden drog gjennom gata
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
;
ha som verknad
teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
reise frå
;
forlate
(1)
eg vil ikkje dra frå deg
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
føre til sides
han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
dra inn
blande inn i eit samarbeid eller ei stode
her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn
;
dra inn kommunane i prosjektet
;
familien vart òg dregen inn i skandalen
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra inn legelisensen til nokon
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
;
alle må dra lasset saman
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
auke farten
det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
smørje tjukt på
;
overdrive
eg liker å dra på litt for å få ei god historie
ta hardt i
;
trykkje til
koret dreg på litt ekstra i refrenga
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
ho drog lenge på det før ho svarte
dra på seg
skaffe seg (noko uynskt)
;
pådra seg
, måtte finne seg i
dra på seg stor gjeld
;
dra på seg raudt kort
;
dra på seg ein skade
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg på morgonen
kare seg, kreke seg
han drog seg bort til glaset
;
ho drog seg fram til døra
;
dei drog seg opp av senga
fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
troppane drog seg attende til trygg grunn
;
fleire drog seg tidleg attende til romma sine
;
etter istida drog isen seg attende
;
han merka at ho drog seg unna han
;
kan du sjå å dra deg vekk?
lide
(
1
I
, 1)
,
gå
(
1
I
, 10)
klokka dreg seg mot midnatt
;
det drog seg mot kveld
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor,
spisse seg til
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
han drog seg til att etter feberen
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra til
stramme
ho drog til tauet
slå (nokon), gje eit slag
dra til nokon midt i ansiktet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
etteforskinga dreg ut
hale ut
;
dryge
spelarane dreg ut tida
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
Artikkelside
veggepryd
,
veggpryd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pynt eller utsmykking på vegg
i
overført tyding
: person, oftast jente, som ikkje er bydd opp til dans, og dermed sit langs veggen
Døme
sitje som
veggepryd
under heile dansen
i
overført tyding
: person som ikkje deltek eller får delta i det som skjer
Artikkelside
uaktuell
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er
aktuell
(2)
;
som ikkje lenger finst
eller
er gyldig i notida
Døme
saka har vorte uaktuell
som ein ikkje er einig i eller samtykkjer i
Døme
ei slik utbygging er uaktuell
;
det er uaktuelt å delta med desse vilkåra
Artikkelside
støttekontakt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(offentleg tilsett) person som hjelper nokon med å delta i ulike aktiviteter
Døme
på fritida er han både støttekontakt og fotballtrenar
;
han var på badeland og bowling med støttekontakten
Artikkelside
spel
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
spele
Tyding og bruk
uroleg rørsle
;
veksling
Døme
sjå spelet av nordlyset på himmelen
;
eit spel av fargar
som etterledd i ord som
minespel
livleg verksemd
Døme
det frie spelet på pengemarknaden
leik
(1)
Døme
eit spel med ord
organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
Døme
laget viste godt spel
;
ballen er ute av spel
som etterledd i ord som
angrepsspel
ballspel
sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
Døme
ludo er eit spel som passar for alle
som etterledd i ord som
brettspel
dataspel
puslespel
musikk
(1)
fått fram på
instrument
(3)
Døme
eit stemne med leik og spel
som etterledd i ord som
felespel
klaverspel
aktivitet der ein satsar pengar
eller liknande
i von om forteneste
Døme
spel på automatar
som etterledd i
hasardspel
lykkespel
leik
(5)
som fugl driv med i paringstida
Døme
det er forbode å skyte tiur på spel
skodespel
(2)
Døme
spelet på scena var av beste merke
tilgjersle
Døme
det er berre spel frå hennar side
einskild omgang, parti av eit
spel
(
1
I)
Døme
vinne første spelet
musikkinstrument
som etterledd i ord som
munnspel
trekkspel
teaterstykke
som etterledd i
lystspel
musikkspel
skodespel
Faste uttrykk
avtalt spel
avtale i løynd til eigen føremon
drive spel med nokon
drive ap med nokon
;
halde nokon for narr
fritt spel
spelerom
få fritt spel
;
gje nokon fritt spel
gjere gode miner til slett spel
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
ha ein finger med i spelet
vere med, verke inn
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
setje på spel
risikere å tape eller miste
setje livet på spel
setje ut av spel
overrumple
,
distrahere
den nye informasjonen sette han heilt ut av spel
hindre i å fungere
eller
delta
kneskaden har sett meg ut av spel i fleire veker
spel for galleriet
falsk eller
hyklersk
framferd brukt for å gjere andre til lags
høyringa var eit spel for galleriet
;
tomme ord og spel for galleriet
stå på spel
vere i fare for å gå tapt
liv og helse står på spel
Artikkelside
valmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ved
indirekte val
: person vald til å delta i val på representantar til parlament
eller liknande
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100