Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

brikke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. lite, flatt stykke;
    liten plate
  2. plate eller liten duk brukt som underlag for fat, flasker, glass eller lignende
    Eksempel
    • en heklet brikke lå på bordet
  3. figur eller lignende til brettspill
  4. bit av puslespill
  5. i overført betydning: noe eller noen som er en liten del av noe større
    Eksempel
    • være en liten brikke i et stort spill
  6. i elektronikk: liten skive av silisium som inneholder en integrert krets;
    jamfør chip

Faste uttrykk

  • brikkene faller på plass
    sammenhengen blir klar;
    det blir en løsning på den kompliserte situasjonen

brikkene faller på plass

Betydning og bruk

sammenhengen blir klar;
det blir en løsning på den kompliserte situasjonen;
Sjå: brikke

integrert krets

Betydning og bruk

i elektronikk: brikke (6) av halvledermateriale, oftest silisium, som inneholder en elektronisk krets;
Sjå: integrere

ølbrikke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten brikke, ofte av papp, til å sette under ølglass

terning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ten(n)ingr, trolig av lavtysk terninc; fra latin quaternio ‘firer i terningspill’

Betydning og bruk

  1. (spille)brikke med seks like sider og øyne fra 1 til 6
    Eksempel
    • kaste, spille (med) terning(er) om noe
  2. liten, firkantet bit
    Eksempel
    • skjære kjøttet i terninger;
    • buljongterning

dominobrikke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brikke som brukes i domino (2

tavle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lavtysk; fra latin tabula

Betydning og bruk

  1. flat, tynn helle, plate eller skive til å hogge, risse inn eller skrive på
    Eksempel
    • skrive på tavla;
    • steintavle, vokstavle
  2. panel, anlegg med (elektriske) installasjoner, ofte med kontroll- og måleinstrumenter
    Eksempel
    • strømtavle, sikringstavle
  3. liste, oversikt over noe
    Eksempel
    • stamtavle, ættetavle, hustavle

tallerkendemper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten brikke som en kan legge mellom tallerkenene for å dempe klirringen

identitetsmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. brikke med opplysninger om identitet (3)
    Eksempel
    • soldaten hadde et identitetsmerke i et kjede rundt halsen;
    • kjæledyr bør ha et identitetsmerke
  2. særtrekk som viser hvem en er
    Eksempel
    • dialekten er et identitetsmerke for bygda

kniple

verb

Opphav

av lavtysk knüppeln

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun knipler blonder
  • brukt som adjektiv:
    • en kniplet brikke

Nynorskordboka 18 oppslagsord

brikke

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. lite, flatt stykke;
    lita plate
  2. lita plate eller liten duk til underlag for fat, flasker, glas eller liknande
    Døme
    • setje ølglaset på ei brikke
  3. figur eller liknande til brettspel
  4. bit av puslespel
  5. i overført tyding: noko eller nokon som er ein liten del av noko større
    Døme
    • vere ei brikke i stormaktsspelet
  6. i elektronikk: lita skive av silisium som inneheld ein integrert krins;
    jamfør chip

Faste uttrykk

  • brikkene fell på plass
    samanhengen blir tydeleg;
    det blir ei løysing på den innfløkte situasjonen

brikkene fell på plass

Tyding og bruk

samanhengen blir tydeleg;
det blir ei løysing på den innfløkte situasjonen;
Sjå: brikke

integrert krins

Tyding og bruk

i elektronikk: brikke (6) av halvleiarmateriale, oftast silisium, som inneheld ein elektronisk krins;
Sjå: integrere

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang

identitetsmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. brikke med opplysningar om identitet (3)
    Døme
    • soldaten hadde eit identitetsmerke i ei kjede rundt halsen;
    • kjæledyr bør ha eit identitetsmerke
  2. særdrag som viser kven ein er
    Døme
    • dialekten er eit identitetsmerke for bygda

ølbrikke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita brikke, helst av papp, til å setje ølglas på

databrikke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brikke (6) med ein integrert straumkrins i ein datamaskin;

minnebrikke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i elektronikk: brikke (6) for lagring av data

integrere

integrera

verb

Opphav

av latin integrare ‘gjere heil’, av integer ‘urørt, uskadd’

Tyding og bruk

  1. gå inn som del av, smelte saman til eit heile;
    Døme
    • dei har klart å integrere seg i det norske samfunnet;
    • den norske skulen skal vere ein skule som integrerer alle elevane;
    • miljøvernomsyn skal integrerast i alle sektorar av samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • forsking blir ein integrert del av verksemda
  2. i matematikk: rekne ut eit integral

Faste uttrykk

  • integrert krins
    i elektronikk: brikke (6) av halvleiarmateriale, oftast silisium, som inneheld ein elektronisk krins
  • integrert undervising
    undervising som bryt med den vanlege faginndelinga;
    tverrfagleg undervising

tavle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lågtysk; frå latin tabula

Tyding og bruk

  1. flat og tynn helle av stein (særleg skifer) eller plate, skive av papp, tre eller liknande til å hogge, risse inn eller skrive tekst på
    Døme
    • steintavle;
    • veggtavle;
    • læraren skriv på tavla
    • rektangulær plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldingar, kunngjeringar og liknande
      • oppslagstavle
  2. samling av bod, reglar eller visse opplysningar
    Døme
    • hustavle;
    • stamtavle;
    • ættetavle
  3. (ramme med) plate av voks som biene byggjer i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel
    Døme
    • vokstavle
  4. brett, bord, panel (3) med brytarar, kontroll- og måleinstrument o l
    Døme
    • apparattavle;
    • brytartavle;
    • instrumenttavle