Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
49 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

bråke 1

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

bryte sund agner av lin eller hamp på bråk (1
Artikkelside

bråke 2

verb

Opphav

beslektet med brake (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hold opp å bråke sånn!
    • motorsykler bråker
  2. Eksempel
    • det er ingenting å bråke for
Artikkelside

støye

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

lage unødvendig høye lyder;
lage spetakkel;
Eksempel
  • ungene lo og støyet;
  • motoren støyer noe forskrekkelig
  • brukt som adjektiv:
    • en støyende latter;
    • musikken var relativt støyende
Artikkelside

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

  1. bestemme retningen til noe eller noen;
    Eksempel
    • han styrte bilen utenom hullene i veien;
    • de styrer skipet;
    • styre sine skritt
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført betydning: lede en utvikling i en viss retning
    Eksempel
    • styre unna vanskelighetene;
    • de styrte samfunnsutviklingen
  3. stå i spissen for;
    Eksempel
    • styre land og rike;
    • styre firmaet med fast hånd;
    • styre huset for noen
  4. ha under kontroll;
    stagge, beherske
    Eksempel
    • nå får du prøve å styre deg!
    • styre sinnet sitt
  5. holde en viss retning;
    Eksempel
    • båten styrer utover
  6. holde leven;
    Eksempel
    • styre og ståke
  7. i grammatikk: kreve en viss form av et tilknyttet ord;
    følges av
    Eksempel
    • preposisjoner styrer kasus i enkelte språk

Faste uttrykk

  • kunne styre sin begeistring
    like i svært liten grad;
    mislike
    • jeg kan styre min begeistring for forslaget;
    • noen elsket bandet, andre kunne styre sin begeistring
  • styre med
    stelle eller ordne med
  • styre på
    jobbe intenst
    • hun har styrt på i hele dag
Artikkelside

romstere

verb

Opphav

fra lavtysk ‘arrestere, beslaglegge’

Betydning og bruk

  1. skape uorden;
    Eksempel
    • tyvene hadde romstert forferdelig
  2. holde leven, fare hardt fram;
    Eksempel
    • ungene romsterte ute i stua
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gang’

Betydning og bruk

  1. tidsavsnitt på 60 minutter
    Eksempel
    • vente i flere timer;
    • timene gikk;
    • han reiser om noen timer;
    • tjene 165 kr i timen;
    • en drøy time;
    • ligge våken i time etter time
  2. brukt i genitiv for å angi varighet:
    Eksempel
    • det er tre timers kjøring til hytta;
    • foredraget varer en times tid;
    • få seg noen timers søvn
  3. undervisningsøkt, oftest på 40 eller 45 minutter
    Eksempel
    • bråke i timen;
    • komme for sent til timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Eksempel
    • jeg trodde min siste time var kommet;
    • hans lykkeligste time;
    • oppgjørets time nærmet seg
  5. avtale (1, 2) der en mottar en tjeneste eller behandling
    Eksempel
    • bestille time hos frisøren;
    • jeg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i ellevte time
    i siste øyeblikk;
    i siste liten
    • angrepet ble avverget i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste øyeblikk
  • på timen
    øyeblikkelig
  • sove i timen
    gå glipp av eller overse noe sentralt
    • lovforslaget viser at regjeringa har sovet i timen
  • time for time
    1. mens tiden går
      • vannet stiger time for time
    2. med hyppige oppdateringer
      • vi følger situasjonen time for time
  • time ut og time inn
    i mange timer
    • sitte time ut og time inn med et puslespill
Artikkelside

ramle

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. larme, bråke (med en kraftig og hul lyd)
    Eksempel
    • kjerra ramlet på brusteinene
  2. Eksempel
    • ramle ned trappa;
    • myntene hadde ramlet ut av vesken;
    • han ramlet i sjøen;
    • huset holdt på å ramle sammen
  3. komme brått og uventet eller planløst
    Eksempel
    • ordene ramlet ut av henne

Faste uttrykk

  • tomme tønner ramler mest
    de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
Artikkelside

hysje, hysse

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

be noen om å være stille eller bråke mindre
Eksempel
  • hun hysjer på barna

Faste uttrykk

  • hysje ned
    1. få til å være stillere;
      roe ned
      • læreren prøver å hysje ned elevene
    2. forsøke å skjule;
      dysse ned
      • ulykken ble hysjet ned
Artikkelside

ståke

verb

Opphav

kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’

Betydning og bruk

  1. holde leven;
    Eksempel
    • ungene ståket utenfor
  2. ha det travelt;
    Eksempel
    • ha mye å ståke med
Artikkelside

slamre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

slenge eller dingle hit og dit slik at det bråker eller smeller;
bråke, knake, smelle
Eksempel
  • lukene slamret i stormen;
  • slamre med døra
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

bråke 1

bråka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

bryte sund agner av lin eller hamp;
Artikkelside

bråke 2

bråka

verb

Opphav

samanheng med brake (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjelle ut ungar som bråkar;
    • maskinen bråka fælt
  2. Døme
    • kven vil begynne å bråke for nokre hundrelappar?
Artikkelside

ase 2

asa

verb
kløyvd infinitiv: asa

Opphav

truleg innverknad frå lågtysk asen ‘gjere sulkete arbeid’ og forelda asne ‘slite’; same opphav som ase (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mase og ase
  2. Døme
    • ase seg opp;
    • ase seg ut
Artikkelside

turnere

turnera

verb

Opphav

samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
    forme ein replikk
    Døme
    • turnere replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. husere, herje, bråke, bale
    Døme
    • det er fælt kor de turnerer
Artikkelside

støye

støya

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  • lage unødvendig høge lydar;
    lage spetakkel;
    Døme
    • ungane lo og støya;
    • motoren støyar heilt forferdeleg
  • brukt som adjektiv:
    • støyande lått;
    • musikken var skrekkeleg støyande
Artikkelside

skrumle

skrumla

verb

Opphav

samanheng med norrønt skrum ‘skravl, skryt’

Tyding og bruk

  1. bråke, skramle så det gjev døyvde lydar
  2. bruke munn;
Artikkelside

glame

glama

verb
kløyvd infinitiv: glama

Opphav

norrønt glama

Tyding og bruk

  1. buldre, bråke, larme, ståke
Artikkelside

romstere

romstera

verb

Opphav

frå lågtysk ‘arrestere, beslagleggje’

Tyding og bruk

  1. skape uorden;
    Døme
    • tjuvane hadde romstert forferdeleg
  2. halde leven, fare hardt fram;
    Døme
    • ungane romsterte ute i stova
Artikkelside

ståke

ståka

verb

Opphav

kanskje av lågtysk stoken ‘stikke, støyte’

Tyding og bruk

  1. halde leven;
    Døme
    • ungane ståka utanfor
  2. ha det travelt;
    Døme
    • ha mykje å ståke med
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining på 60 minutt
    Døme
    • togturen tek 2 timar;
    • timane gjekk;
    • ho kjem om ein time;
    • tene 165 kr timen;
    • det regna i time etter time
  2. brukt i genitiv for å vise varigheit:
    Døme
    • åtte timars arbeidsdag;
    • reisen tek ein times tid;
    • få seg eit par timars søvn
  3. undervisningsøkt, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen;
    • bråke i timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Døme
    • i vakne timar om natta;
    • hennar lykkelegaste time
  5. avtale (1, 2) der ein mottek ei teneste eller behandling
    Døme
    • tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • eg blir borte ein times tid
  • i ellevte time
    i siste augeblink;
    i siste liten
    • dei snudde i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • sove i timen
    gå glipp av eller oversjå noko sentralt
    • lovforslaget syner at regjeringa har sove i timen
  • time for time
    1. medan tida går
      • håpet svinn time for time
    2. med hyppige oppdateringar;
      tett (9)
      • rapportere om utviklinga time for time
  • time ut og time inn
    i mange timar
    • øve time ut og time inn
Artikkelside