Bokmålsordboka
bråk 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bråk | bråken | bræker | brækene |
| hunkjønn | ei/en bråk | bråka | ||
Opphav
av lavtysk brakeBetydning og bruk
redskap til å bråke (2 lin eller hamp med