Nynorskordboka
skrumle 2
skrumla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrumlaå skrumle | skrumlar | skrumla | har skrumla | skruml!skrumla!skrumle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrumla + substantiv | skrumla + substantiv | den/det skrumla + substantiv | skrumla + substantiv | skrumlande |
Opphav
samanheng med norrønt skrum ‘skravl, skryt’Tyding og bruk
- bråke, skramle så det gjev døyvde lydar
- bruke munn;