Nynorskordboka
slamre
slamra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slamraå slamre | slamrar | slamra | har slamra | slamr!slamra!slamre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slamra + substantiv | slamra + substantiv | den/det slamra + substantiv | slamra + substantiv | slamrande |
Opphav
lydord; samanheng med slemme (2Tyding og bruk
slengje eller dingle hit og dit så det bråkar eller smell;
bråke, knake, smelle
Døme
- eit ope glas stod og slamra i vinden;
- slamre att døra