Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
26 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
blomkarse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
nynorsk
blom
og
karse
Betydning og bruk
klatrende prydplante med skjoldformede blad og oransje, gule eller røde blomster
;
Tropaeolum majus
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
blom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
brum
(
1
I)
Tyding og bruk
bregne
Artikkelside
blom
2
II
,
blome
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blóm
nøytrum og
blómi
maskulinum
Tyding og bruk
plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta
;
blomster
(1)
Døme
ei plante med vakre raude blomar
;
eit tre med velduftande blomar
plante med ein eller fleire
blomar
(
2
II)
og ikkje trevoren stengel
;
blomster
(2)
Døme
det veks blomar i hagen
;
kjøpe blomar til morsdagen
ting eller figur som liknar på ein
blom
(
2
II
, 1)
Døme
ei festdrakt med broderte blomar
;
eit smykke med ein blome av sølv
det å
bløme
(1)
;
bløming
særleg
i bunden form
eintal
: det beste, gjævaste
eller
venaste av noko
Døme
samle blomen av ungdomen vår
Faste uttrykk
i blom
med utsprotne blomar
;
i bløming
solsikkene står i blom
seie det med blomar
uttrykkje beundring, ros, takk
eller liknande
ved å gje blomar
slå ut i full blom
i
overført tyding
: kome til uttrykk i full mon
talentet hennar har slått ut i full blom
Artikkelside
blome
2
II
bloma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blóma
Tyding og bruk
bløme
,
blomstre
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
3
III)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
(
1
I)
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person åleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til
;
ha ein nær relasjon til
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
utvikle seg i ei viss retning
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp
(2)
som er vernebudd og klar til kamp
Artikkelside
plomme
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
blomme
‘blom’
Tyding og bruk
den raudgule delen av eit egg
;
eggeplomme
Faste uttrykk
som plomma i egget
så godt som ein kan ha det
;
svært godt
ha det som plomma i egget
;
ho treivst som plomma i egget
Artikkelside
bløme
bløma
verb
Vis bøying
Opphav
av
blom
(
2
II)
Tyding og bruk
stå med utsprungne blomar
;
blomstre
(1)
Døme
heggen blømer i juni
vere livskraftig og i utvikling
;
blomstre
(2)
Døme
kulturlivet blømer
vere raud
;
lyse raudt
Døme
skyene blømer
Faste uttrykk
bløme av
slutte å bløme (etter at blomane har visna)
magnoliaen er i ferd med å bløme av
bløme fram
vekse fram
nye idear som blømde fram
bløme opp
kome i kraftig vekst
;
vekse fram
algar som blømer opp om sommaren
;
turismen blømde opp
kome i ein tilstand av trivsel, velvære
eller liknande
ho blømde opp når ho fekk vere med i arbeidet
Artikkelside
blomster
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blómstr
Tyding og bruk
plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta
;
blom
(
2
II
, 1)
Døme
ei plante med rot, stengel, blad og blomster
plante med ein eller fleire
blomstrar
og ikkje trevoren stengel
;
blom
(
2
II
, 2)
Døme
plukke blomstrar
;
vatne blomstrane
;
ein hage full av blomstrar
ting
eller
figur som liknar på ein
blomster
(1)
Døme
ein duk med broderte blomstrar på
det å
bløme
(1)
;
bløming
,
blom
(
2
II
, 4)
Faste uttrykk
i blomster
med utsprotne blomstrar
;
i bløming
treet står i blomster
seie det med blomstrar
uttrykkje beundring, ros, takk
eller liknande
ved å gje blomstrar
slå ut i full blomster
i
overført tyding
: kome til uttrykk i full mon
den indre uroa slo ut i full blomster
Artikkelside
blad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blað
Tyding og bruk
tynn, oftast flat, grøn plantedel som veks ut frå ein stengel
eller
ei grein
Døme
alltidgrøne blad
;
blad og blom
;
fotosyntesen går føre seg i dei grøne blada
som etterledd i ord som
begerblad
kronblad
lauvblad
noko tynt og flatt som minner om eit
blad
(1)
Døme
bladet på ein kniv
som etterledd i ord som
barberblad
fotblad
stykke papir (med
eller
utan tekst) som har eit visst format
;
ark
(
3
III
, 1)
,
side
(3)
Døme
siste blada i boka er borte
;
ei skriveblokk med 100 blad
;
spele frå bladet
periodisk publikasjon
;
jamfør
avis
(1)
Døme
aviser og blad
som etterledd i ord som
medlemsblad
vekeblad
Faste uttrykk
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
to blad
brukt om to personar med same etternamn
to blad Berg
Artikkelside
papirblom
,
papirblome
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kunstig blom laga av papir
Døme
vi laga papirblomar av kreppapir
Artikkelside
i blom
Tyding og bruk
med utsprotne blomar
;
i bløming
;
Sjå:
blom
Døme
solsikkene står i blom
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100