Nynorskordboka
villblom, villblome
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein villblom | villblomen | villblomar | villblomane |
| ein villblome | |||
Tyding og bruk
blom (1, 2) som veks vilt;
Døme
- dekorere med villblomar