Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

beløp

substantiv intetkjønn

Uttale

beløˊp

Opphav

av beløpe

Betydning og bruk

pengesum

Eksempel

lånebeløp;
vinne varer til et beløp av 250 kr;
beløpet skal angis både med bokstaver og tall;
av dette beløpet skal det betales moms;
et mindre beløp

- bruttobeløp
- engangsbeløp
- fradragsbeløp

Artikkelside

beløpe

verb

Uttale

beløˊpe

Opphav

fra lavtysk

Faste uttrykk

beløpe seg til
komme opp i, utgjøre
hva kan det beløpe seg til?
utgiftene mine beløp seg til 2500 kr

Artikkelside

tusenkrone

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

beløp på 1000 kroner;

jamfør tusenkroneseddel

Artikkelside

saldo

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, opprinnelig ‘fast, hel’; samme opprinnelse som solid

Betydning og bruk

forskjellen mellom debet- og kreditsiden i et regnskap
Eksempel
- saldoen er kr 800
beløp til gode på en konto, kupong, et gavekort eller lignende
Eksempel
- sjekke saldoen i nettbanken

Artikkelside

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘endring’; i betydningen til veksel (1) etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Betydning og bruk

gjeldsbrev der underskriveren forplikter seg til å betale et visst beløp til en annen innen en fastsatt tid
Eksempel
- utstede en veksel på en bank;
- innløse en veksel;
- vekselen forfaller i dag
vekslepenger
Eksempel
- gi veksel
sporveksel
Eksempel
- fjernstyrt veksel

Faste uttrykk

trekke/dra veksler på
få hjelp av;
benytte seg av
trekke veksler på andres erfaringer;
de drar veksler på hverandre

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil;
- kjøpe seg en større leilighet
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
for det meste;
til sammen;
alt i alt, stort sett
i det store og hele var festen en suksess
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Eksempel
- gå ut av huset;
- se ut av vinduet;
- kom deg ut!
- bryte seg ut av fengsel;
- bli kastet ut;
- slå ut vannet i glasset;
- ta noe ut av kjøleskapet;
- komme seg ut av vannet;
- rope ut mot gata;
- få giften ut av kroppen;
- ta bestikk ut av skuffen;
- finne en vei ut;
- pakke ut en presang
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  kikke ut vinduet;
  smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Eksempel
- reise ut av landet;
- ta toget ut av byen;
- grenene vokser ut fra stammen;
- reise ut på landet;
- flytte ut av leiligheten;
- sende ut brev;
- drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Eksempel
- deigen eser ut;
- sy ut kjolen;
- strekke ut armene;
- brette ut et ark;
- bygge ut huset;
- arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Eksempel
- låne ut penger;
- dele ut løpesedler;
- bli nødt til å punge ut;
- leie ut en bil
brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut etter nattevakt;
- slite seg ut;
- fylle ut et skjema;
- drikke ut glasset;
- holde ut påkjenningene;
- stå løpet ut;
- ruste ut et skip;
- hale ut tiden
- brukt som preposisjon:
  bli værende ut året;
  bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Eksempel
- dø ut;
- blåse ut lyset;
- tiden rant ut;
- bålet brant ut;
- flere ord har falt ut av teksten;
- vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Eksempel
- tisse seg ut;
- skitne ut klærne;
- snakke ut om problemene sine;
- slite ut klærne;
- dumme seg ut;
- drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Eksempel
- det ser rart ut;
- ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Eksempel
- ta ut penger;
- velge ut en kandidat;
- melde seg ut av laget;
- plukke ut varer;
- skille seg ut i klassen;
- se seg ut noen nye klær;
- spilleren ble byttet ut;
- varen er gått ut av sortimentet;
- laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Eksempel
- blir du med en tur ut?
- ta en liten tur ut;
- gå ut og leke;
- jeg trenger å komme meg mer ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
jamfør ute (5)
Eksempel
- skal du ut i kveld?
- vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Eksempel
- gå ut på balkongen;
- legge ut på havet;
- liste seg ut på gulvet;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på veien;
- snike seg ut på badet;
- ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Eksempel
- gi ut en bok;
- komme ut som homofil;
- gå ut med navnet til offeret;
- ikke ville ut med noe;
- nå ut med budskapet;
- legge ut noe på nettet;
- legge ut om skilsmissen sin;
- opplysningene har blitt lekket ut;
- buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Eksempel
- sovne tre minutter ut i filmen;
- skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
- det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Eksempel
- kaste seg ut i noe nytt;
- bli tvunget ut i arbeidsløshet;
- gå ut i permisjon

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden;
ut med det gamle og inn med det nye;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

måtte ut med

Betydning og bruk

måtte betale;

Se: ut

Eksempel

de måtte ut med et høyt beløp;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen

Artikkelside

heve

verb

Opphav

norrønt hefja, trolig av tysk heben; jamfør dansk hæve

Betydning og bruk

gjøre eller sette høyere;
løfte
Eksempel
- heve taktstokken;
- heve en sunket båt;
- de har hevet taket i stua;
- gjestene hever glassene til ære for vertskapet;
- vingen hevet blikket og så spissen ledig foran mål
- brukt som adjektiv:
  sitte til bords med hevet glass
gjøre bedre;
styrke, øke
Eksempel
- heve prisene;
- nivået må heves
- brukt som adjektiv:
  økende velstand og hevet levestandard
få utbetalt
Eksempel
- heve lønn;
- heve et beløp i banken
gjøre slutt på;
bryte
Eksempel
- heve forlovelsen;
- heve en kontrakt;
- møtet ble hevet klokka 23

Faste uttrykk

føle seg hevet over
1. føle seg bedre enn
  noen føler seg hevet over resten av oss
2. mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
  han føler seg hevet over loven
heve seg
stige, vokse
deigen hever seg;
landet har hevet seg etter istiden;
langt der ute hever åsene seg over slettene
heve seg over
ikke bry seg om;
ikke ta hensyn til
hun hevet seg over kritikken
heve stemmen
snakke høyere
heve taffelet
avslutte måltidet
heve øyebrynene
vise kritisk forbauselse
med hevet hode
stolt, selvbevisst
på tå hev
1. på tærne
  stå på tå hev
2. i skjerpet, våken tilstand
  folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
være hevet over
1. være upåvirket av
  de er hevet over kritikk
2. ikke være til å ta feil av
  han ville tjene penger, det er hevet over tvil

Artikkelside

valgfri

adjektiv

Betydning og bruk

som en kan velge (fritt imellom);

til forskjell fra obligatorisk (1)

Eksempel

valgfrie former i rettskrivningen;
de oppfordret folk til å gi et valgfritt beløp

Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

beløp

substantiv inkjekjønn

Uttale

beløˊp

Opphav

av lågtysk belop; tysk Belauf

Tyding og bruk

(penge)sum

Døme

underslå eit stort beløp

Artikkelside

tusenkrone

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

beløp på 1000 kroner;

jamfør tusenkronesetel

Artikkelside

saldo

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, opphavleg ‘fast, heil’; same opphav som solid

Tyding og bruk

skilnaden mellom debet- og kreditsida i ein rekneskap
Døme
- saldoen er kr 800
beløp til gode på ein konto, kupong, eit gåvekort eller liknande
Døme
- sjekke saldoen i nettbanken

Artikkelside

posteringsfeil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å føre feil beløp i ein rekneskap

Artikkelside

postering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å plassere ut;
utplassering;
jamfør postere (1
Døme
- han fekk ei postering heilt nord i landet
det å fylle inn beløp i skjema, liste eller liknande;
føring (3);
jamfør postere (2
Døme
- postering av utgifter
beløp eller post (3, 2) i rekneskap
Døme
- kontrollere alle posteringane

Artikkelside

postere 2

postera

verb

Opphav

av post (

Tyding og bruk

føre inn eit beløp i ein rekneskap;

notere (3)

Artikkelside

post 3

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk posta; av latin ponere ‘setje, stille’

Tyding og bruk

ledd, punkt (5), innslag (4)
Døme
- neste post på programmet;
- denne saka var lenge fast post i nyheitene
- - programpost
sum eller beløp i rekneskap;
postering (3)
Døme
- summere postane i rekneskapen

Artikkelside

transfer

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør transferere

Tyding og bruk

overføring av beløp
Døme
- ein transfer på fem hundre kroner
transport av reisande
Døme
- transfer til og frå flyplassen
overføring mot betaling av ein profesjonell idrettsutøvar frå éin klubb til ein annan
Døme
- fri transfer for fotballspelarar

Artikkelside

totalbeløp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samla beløp

Døme

totalbeløpet var over to millionar kroner

Artikkelside

teikne seg for

Tyding og bruk

kjøpe aksjar for (eit visst beløp);

Sjå: teikne

Artikkelside

Resultat per side: