Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

balansere

verb

Uttale

balanseˊre eller  balangseˊre

Opphav

av balanse

Betydning og bruk

  1. holde, være i likevekt;
    veie jevnt
    Eksempel
    • balansere en stang på fingeren;
    • balansere på et gjerde;
    • balansere en skålvekt
  2. vise samsvar mellom debetsiden og kreditsiden i et regnskap
    Eksempel
    • få regnskapet til å balansere
  3. brukt som adjektiv: saklig, nøktern, likevektig;
    godt tilpasset
    Eksempel
    • en balansert person;
    • en balansert framstilling av en sak;
    • et balansert kosthold
Artikkelside

tellepenger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

beløp som for eksempel kasserere får for å kompensere tap når kassen ikke balanserer
Artikkelside

vippehuske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør huske (1

Betydning og bruk

lekeapparat i form av en planke som balanserer på en støtte i midten og som to barn kan vippe opp og ned på;
Artikkelside

vippe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør vippe (3

Betydning og bruk

  1. heiseapparat med stang som kan vippes opp og ned over en bom;
    jamfør vippebrønn
  2. lekeapparat i form av en planke som balanserer på en støtte i midten og som to barn kan vippe opp og ned på;
  3. elektrisk krets med to mulige tilstander
  4. om eldre forhold: apparat som varslet overforbruk av elektrisk strøm ved automatisk inn- og utkopling
Artikkelside

balansestang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stang til å holde i hendene når en balanserer på line eller lignende
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

balansere

balansera

verb

Uttale

balanseˊre eller  balangseˊre

Opphav

av balanse

Tyding og bruk

  1. halde, vere i likevekt;
    vege jamt
    Døme
    • balansere ei stong på fingeren;
    • balansere på ein bom;
    • balansere ei skålvekt
  2. i bokføring: vise samsvar mellom debetsida og kreditsida
    Døme
    • få rekneskapen til å balansere
  3. brukt som adjektiv: med stor sinnsro;
    (vel) tilpassa
    Døme
    • ein balansert person;
    • ei balansert framstilling av ei sak;
    • eit balansert trafikksystem
Artikkelside

teljepengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sum som til dømes kasserarar får for å kompensere tap når kassen ikkje balanserer
Artikkelside

vippehuske

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør huske (1

Tyding og bruk

leikeapparat i form av ein planke som balanserer på ei støtte i midten og som to barn kan vippe opp og ned på;
Artikkelside

vippe 2

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør vippe (3

Tyding og bruk

  1. heiseapparat med stong som ein kan vippe opp og ned over ein bom;
    jamfør vippebrønn
  2. leikeapparat i form av ein planke som balanserer på ei støtte i midten og som to barn kan vippe opp og ned på;
  3. elektronisk krins med to tilstandar han kan skifte mellom
  4. om eldre forhold: apparat som varsla overforbruk av elektrisk straum med automatisk inn- og utkopling
Artikkelside

balansestong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stong til å halde i hendene når ein balanserer på line eller liknande
Artikkelside