Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
134 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

myk, mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Betydning og bruk

  1. som lett gir etter for trykk;
    motsatt hard (1)
    Eksempel
    • mykt smør;
    • mykt skinn;
    • jeg sover helst på en myk madrass;
    • sette seg i den mykeste stolen
    • brukt som adverb:
      • sitte mykt i den nye stolen
  2. Eksempel
    • få en myk overgang til pensjonisttilværelsen
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppet mykt
  3. ledig, smidig;
    motsatt stiv (1)
    Eksempel
    • en myk gren;
    • være myk i kroppen
  4. ettergivende, føyelig;
    ydmyk;
    veik
    Eksempel
    • gjøre seg myk;
    • få noen til å bli myk;
    • bli myk som voks
  5. som gjelder følelser og livskvalitet;
    som legger vekt på omsorg for og hensyn til andre
    Eksempel
    • myke verdier;
    • vise fram de mykere sidene sine

Faste uttrykk

  • bløtt/mykt stål
  • myk mann
    mann som (bevisst) går mot den tradisjonelle mannsrollen
  • myke trafikanter
    fotgjengere og syklister
  • mykt vann
    kalkfattig vann;
    bløtt vann
Artikkelside

veik, vek

adjektiv

Opphav

norrønt veikr; beslektet med vike (1

Betydning og bruk

  1. som ikke har fysisk styrke;
    Eksempel
    • ha en veik rygg;
    • veik i knærne;
    • være veik og sykelig
  2. som mangler makt eller autoritet;
    Eksempel
    • stemmen var veik og lav;
    • en veik regjering;
    • ha en veik karakter
  3. lite tjenlig;
    Eksempel
    • en veik framstilling av saken
  4. uten styrke;
    utvannet;
    Eksempel
    • veik kaffe;
    • veikt brennevin
  5. følsom;
    sentimenal
    Eksempel
    • han var en veik drømmer
Artikkelside

veiking, veking

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

veikne, vekne

verb

Betydning og bruk

bli veik (1) eller veikere;
miste kraft
Eksempel
  • veikne i armene
Artikkelside

veikling, vekling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

veikhet, vekhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være veik
Eksempel
  • ingen kan anklage henne for veikhet
Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg
Artikkelside

tasal

adjektiv

Betydning og bruk

som begynner å bli svakere;
avfeldig, svekket
Artikkelside

tustete, tustet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som forekommer i tuster
    Eksempel
    • håret var tynt og tustete
  2. Eksempel
    • se tustete ut
Artikkelside

vesal

adjektiv

Opphav

norrønt vesall, samme opprinnelse som sæl

Betydning og bruk

  1. sped, liten, svak;
    skrøpelig
    Eksempel
    • veik og vesal;
    • være vesal i fingrene
  2. dårlig, ussel, elendig
    Eksempel
    • et vesalt verk
Artikkelside

Nynorskordboka 108 oppslagsord

vaie

vaia

verb

Opphav

frå nederlandsk ‘flagre, blåse’; samanheng med vind (1

Tyding og bruk

svinge att og fram
Døme
  • flagga vaiar over heile byen;
  • blada vaia lett i veik vind
  • brukt som adjektiv:
    • vaiande faner;
    • vaiande tre
Artikkelside

mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Tyding og bruk

  1. som lett gjev etter for trykk;
    motsett hard (1)
    Døme
    • mjukt brød;
    • mjukt skinn;
    • eg søv best på ei mjuk pute;
    • setje seg i den mjukaste stolen
    • brukt som adverb:
      • liggje mjukt og godt
  2. Døme
    • ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppa mjukt
  3. ledig, smidig;
    motsett stiv (1)
    Døme
    • ei mjuk grein;
    • vere mjuk i kroppen
  4. ettergjevande, føyeleg;
    audmjuk;
    veik
    Døme
    • bli mjuk etter ei overhaling;
    • gjere seg mjuk;
    • få nokon til å bli mjuk
  5. som gjeld kjensler og livskvalitet;
    som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
    Døme
    • mjuke verdiar;
    • han har òg mjukare sider

Faste uttrykk

  • mjuk mann
    mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
  • mjuke trafikantar
    fotgjengarar og syklistar
  • mjukt stål
  • mjukt vatn
    kalkfattig vatn;
    blautt vatn
Artikkelside

veikskap

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

det å vere veik (2;
Døme
  • systemet har sine veikskapar
Artikkelside

veikne

veikna

verb

Tyding og bruk

bli veik (2, 1) eller veikare;
miste kraft
Døme
  • veikne i føtene
Artikkelside

veikleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere veik (2;
Døme
  • veikleik og vanmakt
Artikkelside

veikje 2, veike 3

veikja, veika

verb

Opphav

norrønt veikja ‘bøye’

Tyding og bruk

gjere veik (2, 1) eller veikare;
miste kraft
Døme
  • sjukdom veikjer kroppen;
  • dei tvilsame døma veikte framstillinga
Artikkelside

veiking

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

veik 2

adjektiv

Opphav

norrønt veikr; samanheng med vike (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje har fysisk styrke;
    Døme
    • veik i armane;
    • ha ein veik rygg;
    • vere veik og sjukleg
  2. som manglar makt eller autoritet;
    Døme
    • ei veik regjering;
    • ha ein veik karakter;
    • han vart for veik i innspurten
  3. lite dugande;
    dårleg
    Døme
    • eit veikt punkt i framstillinga
  4. utan styrke;
    utvatna;
    Døme
    • veik lukt;
    • veik kaffi
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

tusk 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. veik, skraslande lyd
    Døme
    • høyre (ein) tusk i lynget
  2. (løyndomsfullt) hopehav, følgje mellom gut og jente
    Døme
    • det er (litt) tusk mellom dei
Artikkelside