Bokmålsordboka
veikhet, vekhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en veikhet | veikheten | veikheter | veikhetene |
en vekhet | vekheten | vekheter | vekhetene | |
hunkjønn | ei/en veikhet | veikheta | veikheter | veikhetene |
ei/en vekhet | vekheta | vekheter | vekhetene |
Betydning og bruk
det å være veik