Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

innpå

preposisjon

Betydning og bruk

inn på
Eksempel
- komme innpå veien;
- kjøre innpå rampen
- brukt som adverb
  tre biler slipper innpå ved grønt lys
inne på
Eksempel
- myra lå langt innpå vidda;
- ligge innpå åsen på tømmerhogst;
- i talen kom han innpå det som hadde skjedd
- brukt som adverb
  jeg har appen, men er ikke så ofte innpå
opp til, inntil, like ved, nær
Eksempel
- innpå 30 personer var innom;
- skogen lå like innpå husene;
- vi kom helt innpå elgen;
- ha noen tett innpå livet
- brukt som adverb
  komme så nær innpå som mulig;
  ha gjenboere tett innpå

Faste uttrykk

gå innpå noen
om sak, hendelse eller lignende: gjøre noen trist og nedtrykt
kritikken gikk innpå henne
hale innpå
ta innpå;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
helle innpå
drikke, særlig alkohol, i store mengder
hive innpå
spise eller drikke fort og mye
komme innpå noen
bli godt kjent med noen
det var vanskelig å komme innpå ham
legge innpå
spise mye
snakke innpå om
ymte om, nevne;
snakke frampå om
ta/dra innpå
minske et forsprang;
nærme seg
konkurrentene tok innpå

Artikkelside

svulstighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være svulstig
svulstig talemåte
Eksempel
- talen var full av honnørord og svulstigheter

Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

god, bra
Eksempel
- gjøre vel mot noen;
- ville andre vel;
- føle seg vel;
- komme vel med;
- alt vel?
nøye (1, 2), grundig
Eksempel
- tenke seg vel om;
- se vel etter
fullt ut;
rikelig (1), ettertrykkelig, god (12)
Eksempel
- vente både vel og lenge;
- du vet meget vel at jeg ikke kan kommentere saken;
- lønnen var vel fortjent;
- museet er vel verdt en tur
i overkant (av);
for (5, 16), altfor (1), drøy (4)
Eksempel
- det ble vel mye baksnakking, syns jeg;
- talen var litt vel lang;
- det er vel hundre deltakere påmeldt;
- det skjedde for vel et år siden
rett nok;
riktignok
Eksempel
- vel er det vanskelig, men ikke umulig;
- vel har jeg gjort tabber før, men denne gangen går det nok bedre
brukt for å uttrykke konstatering eller oppsummering
Eksempel
- vel, så sier vi det slik;
- vel, har du mer å si?
- vel vel, da snakkes vi i morgen
brukt for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
Eksempel
- hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
- hva er vel bedre enn at …;
- det ser du vel!
brukt for å uttrykke noe sannsynlig: nok (1, trolig, ventelig
Eksempel
- de greier det vel;
- slikt kan vel skje;
- det blir vel til at vi reiser
brukt for å uttrykke at noe ønskes bekreftet eller klarlagt
Eksempel
- du kommer vel i kveld?
- du er vel ikke syk?
brukt i utrop for å rose eller ønske noen lykke
Eksempel
- vel hjem da!
- lev vel!

Faste uttrykk

godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
så vel som
like fullt som;
i tillegg til
kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
vel bekomme
1. høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
2. brukt som sarkastisk kommentar
  hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
vel blåst
godt gjennomført;
bra utført
en vel blåst valgkamp;
vel blåst, alle sammen!
vel møtt!
brukt som velkomsthilsen
vel møtt til oss!
vel så
i samme grad;
like (3, 1)
hun er vel så smart som søsteren sin;
i denne jobben er erfaring vel så viktig som utdanning
vel så det
enda mer enn
fisken veide tre kilo og vel så det;
salen var full og vel så det
vel vitende om
selv om en kjenner til;
fullt klar over
hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
vel å merke
brukt for å understreke noe;
notabene (2
barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene

Artikkelside

sitat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; jamfør sitere

Betydning og bruk

ordrett gjengivelse av skrift eller tale

Eksempel

talen var spekket med latinske sitater

Artikkelside

med påholden penn

Betydning og bruk

Se: penn, påholden

med hånden på pennen mens en annen skriver under for en;
forkortet m.p.p.
under styring fra andre
Eksempel
- talen er skrevet med påholden penn

Artikkelside

schwung

substantiv hankjønn

Uttale

sjvong

Opphav

fra tysk ‘sving’

Betydning og bruk

kraft og iver;

stil, eleganse

Eksempel

det var schwung over den talen;
det er skikkelig schwung over den nye boka hans

Artikkelside

munne ut i

Betydning og bruk

Se: munne

renne ut i
Eksempel
- elva munner ut i havet
ende med
Eksempel
- talen munnet ut i en appell om samhold

Artikkelside

bære preg av

Betydning og bruk

vitne om;

Se: preg

Eksempel

talen bar preg av engasjement

Artikkelside

sekvens

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av latin sequi ‘følge’

Betydning og bruk

i musikk: motiv som gjentas i forandret toneleie
hymne som blir brukt i katolsk messe
rekke av elementer som danner et hele
Eksempel
- vise noen sekvenser fra filmen;
- i en sekvens av talen snakket hun om framtiden;
- han hadde hele sekvensen av billedkort

Artikkelside

befriende

adjektiv

Uttale

befriˊene

Opphav

av befri

Betydning og bruk

som letter stemningen;

oppløftende

Eksempel

en befriende latter;
en befriende følelse

brukt som adverb:
- være befriende ærlig;
- talen virket befriende på forsamlingen

Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
Døme
- gå ut av huset;
- bryte seg ut av fengselet;
- pirke ut ei flis;
- tømme ut vatnet;
- sjå ut av vindauget;
- snu vranga ut;
- døra slår ut;
- finne ein veg ut;
- ta jakka ut av skapet;
- pakke ut ei gåve
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  glo ut vindauget;
  snike seg ut bakdøra
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
Døme
- reise ut av landet;
- det veks ut greiner frå stamma;
- flytte ut frå heimen;
- sende ut brev;
- drive ut på havet;
- reise ut på landet
brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
Døme
- breie seg ut;
- sy ut buksa;
- strekkje ut armane;
- byggje ut huset;
- foredraget dreg ut
brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
Døme
- låne ut pengar;
- dele ut arv;
- punge ut;
- leige ut ein bil
brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
Døme
- lese ut boka;
- kvile ut etter helga;
- drikke ut glaset;
- fylle ut eit skjema;
- slite ut kleda;
- møtet varte dagen ut;
- halde ut
- brukt som preposisjon:
  bli verande ut året;
  bli heime ut dagen
brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
Døme
- slokne ut;
- døy ut;
- blåse ut lyset;
- vatnet tørka ut
brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
Døme
- tisse seg ut;
- snakke ut om problema sine;
- slite ut kleda;
- dumme seg ut
brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
Døme
- dette tek seg godt ut;
- han seg godt ut
brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
Døme
- plukke ut varer;
- skjere ut figurar i tre;
- velje ut ein kandidat;
- skilje seg ut i klassa;
- bryte ut av eit miljø;
- melde seg ut av laget;
- bli slått ut av turneringa;
- byte ut gardinene
brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
Døme
- skal vi ta ein tur ut?
- gå ut og leike;
- det tok tid å kome seg ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
jamfør ute (5)
Døme
- skal de ut i kveld?
- i morgon har eg tenkt meg ut
brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
Døme
- gå ut på balkongen;
- leggje ut på havet;
- liste seg ut på gangen;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på vegen
brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
Døme
- gi ut ei bok;
- kome ut som homofil;
- gå ut med namnet til offeret;
- ikkje ville ut med noko;
- nå ut med bodskapen;
- leggje ut noko på nettet;
- leggje ut om privatlivet sitt
brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
Døme
- kom lenger ut i veka;
- det lid ut på dagen;
- sovne tre minutt ut i føredraget;
- det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
Døme
- gå ut i permisjon;
- kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge;
støtt
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikkje vere gyldig lenger;
  overskride
  fristen går ut i neste veke;
  avtala gjekk ut for ei stund sidan
2. dra til utestad
  har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
kome ut av det
miste samanhengen;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
måtte ut med
måtte betale
dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
ut av
brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
få mykje ut av lite;
gjere det beste ut av situasjonen;
det kjem ikkje noko godt ut av krangling
ut frå
brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
med utgangspunkt i
ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
handle ut frå si eiga interesse
ut med
brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
vi må ut med dei gamle maskinene;
i morgon er det ut med skrotet i bua;
ut med dykk!
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg

Artikkelside

tolke

tolka

verb

Opphav

norrønt tulka; lågtysk tolken

Tyding og bruk

omsetje munnleg
Døme
- tolke til samisk;
- pasienten treng nokon som tolkar for han
gjere forståeleg meininga eller innhaldet av;
greie ut;
forklare
Døme
- tolke dikt
forstå meining eller innhald;
oppfatte (3), tyde (2, 1)
Døme
- korleis skal eg tolke dette?
- talen vart tolka som støtte til framlegget
målbere, gje uttrykk for;
framføre (2
Døme
- ho tolka Grieg vakkert;
- tolke kjenslene sine;
- tolke ei teaterrolle

Artikkelside

skjelven

adjektiv

Tyding og bruk

som skjelv, ristar eller dirrar (ofte av redsle, nervøsitet eller andre kjensler)

Døme

vere skjelven i røysta;
han var heilt skjelven etter talen;
bli skjelven av redsle

Artikkelside

kunstla

adjektiv

Opphav

frå tysk, via dansk kunstle ‘arbeide med (for mykje) kunstferdigheit’

Tyding og bruk

kunstig (2);

tilgjord, unaturleg;

til skilnad frå ukunstla

Døme

talen hans var stiv og kunstla

Artikkelside

åtgå

verb

Tyding og bruk

leggje merke til (ofte med undring, overrasking og liknande);

gå (, gå åt

Døme

den talen vart mykje åtgådd

Artikkelside

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
Døme
- skade ein nerve
- - balansenerve
  - isjiasnerve
  - synsnerve
i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
kjerne i noko;
hovudsak
Døme
- nerven i framlegget er kravet om jamstilling
drivkraft (2), styrke (1, 1);
lidenskap (1);
spenning (1, 3)
Døme
- det er nerve i romanen;
- det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

gå på nervane
irritere nokon sterkt
den høge musikken går meg på nervane
ha frynsete/tynnslitne nervar
vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
opplevinga gav meg frynsete nervar;
dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
ha nervar
vere nervøs
ho hadde nervar før talen
ha nervar av stål
vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
ha sterke nervar
ikkje lide av nervøsitet
ikkje ha/eige nervar
vere kald og roleg
eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
ho åtte ikkje nervar
nervane står/er på høgkant
det å vere nervøs
nervane hennar står på høgkant;
det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
treffe ein nerve
treffe noko viktig
boka trefte ein nerve hjå lesarane

Artikkelside

kome 2, komme 2

koma, komma

verb

kløyvd infinitiv: koma, komma

Opphav

norrønt koma

Tyding og bruk

nærme seg;
vere i rørsle mot
Døme
- det kjem folk;
- der kjem toget;
- dei kom farande i full fart;
- hunden kom springande;
- kom no, da!
nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling);
møte opp, vitje
Døme
- dei kom samstundes;
- dei kom ikkje fram før etter middag;
- endeleg kjem våren;
- det kom regn på isen;
- sorga kom over han;
- pakka kom fram i går;
- kom snart att!
bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
Døme
- kome i brann;
- ho er komen til medvit;
- han kom til skade;
- kome til krefter etter sjukdomen;
- kome til seg sjølv att;
- kome i tankar om noko;
- dei kom raskt i god stemning
syne seg;
dukke opp
Døme
- spirene kjem til våren;
- ho kom fram frå gøymestaden;
- bilen kom rundt svingen;
- boka kom ut i haust;
- saka kjem i avisa i morgon;
- det kom fram mykje misnøye på møtet
gå ut frå;
stamme frå
Døme
- ein stad må pengane kome frå;
- dei kjem frå ei stor slekt;
- kvar kjem du frå?
følgje (3, 2)
Døme
- det kjem i neste kapittel;
- dei kom rett etter oss;
- vi skal på hytta i helga som kjem;
- etter a kjem b
- brukt som adjektiv:
  komande generasjonar
nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
Døme
- båten kom vel i hamn;
- dei kom trygt over fjellet;
- kome til semje om noko;
- kome gjennom boka;
- kome på fote att;
- kome til makta;
- vi kjem ingen veg utan hjelp;
- dette problemet kjem vi ikkje forbi
vere utstyrt (med)
Døme
- bilen kjem med firhjulsdrift
få orgasme

Faste uttrykk

ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
kom an!
skund deg!
bli med!
kome an på
vere avhengig av
det kjem an på om eg får fri den dagen
kome av
ha opphavet sitt i
konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
kome borti
1. støyte borti;
  røre ved
  eg kom borti kaffikoppen så han velta
2. ha å gjere med;
  få kontakt med
  uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
kome for ein dag
bli avslørt;
bli oppdaga
det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
kome fram med
vise, røpe
kome godt med
vere til god nytte eller hjelp
dei ekstra kronene kom godt med
kome i gang
byrje
kome opp i
1. bli dregen inn i noko utan å vilje det
  ho kjem stadig opp i problem
2. bli trekt ut til å ha eksamen i
  eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
kome opp med
finne fram til, føreslå
dei kom opp med mange gode idear
kome over
1. støyte på;
  finne tilfeldig
  dei kom over eit godt tilbod
2. leggje motgang eller krise bak seg
  han kom aldri over at mora døydde så tidleg
kome på
få ein idé eller tanke;
hugse
eg kjem ikkje på noka betre forklaring;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
kome seg
bli betre
planta kom seg da ho fekk vatn;
han kjem seg etter sjukdomen;
ho har kome seg i matte
kome seg frå
lure seg unna noko
kome til livs
få gjort ende på (noko eller nokon)
dette problemet må vi kome til livs
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
kome til å
1. om framtid: skulle (1), vilje (2, 4)
  ho kjem til å greie oppgåva;
  kome til å miste synet
2. slumpe (2);
  få høve til
  han kom til å tenkje på noko
kome ut
1. bli gjeven ut
  den første plata deira kom ut i vår
2. bli kjend
  det som hende, må aldri kome ut
3. stå fram;
  fortelje til andre at ein er skeiv
  ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
kome ut av det
miste samanhengen;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
kome ut for
bli utsett for
eg kom ut for eit uhell i går

Artikkelside

kjemisk

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

som gjeld kjemi

Døme

ein kjemisk formel;
kjemiske sambindingar;
ein kjemisk reaksjon;
kjemisk industri

Faste uttrykk

kjemisk krigføring
krigføring der ein bruker stridsgass;
jamfør biologisk krigføring
vere kjemisk fri for
fullstendig mangle
talen var kjemisk fri for nytenking

Artikkelside

forme

forma

verb

Opphav

norrønt forma; av form

Tyding og bruk

gje ei viss form;
lage, danne, skape
Døme
- forme ein figur i sand;
- forme eit spørsmål;
- forme ut eit program;
- eit landskap som er forma av menneske
gje visse eigenskapar;
påverke
Døme
- heimen formar barna;
- elevane blir forma av verdiane dei møter i skulen

Faste uttrykk

forme om
gje anna form;
endre
forme om råstoff;
forme om heile systemet
forme seg
ta eller ha ei viss form
støypen formar seg etter underlaget;
talen forma seg som eit åtak på leiinga

Artikkelside

fagne

fagna

verb

Opphav

norrønt fagna

Tyding og bruk

glede (2;
tekkast
Døme
- alt som fagnar meg
ta vel imot;
helse (3, 1)
Døme
- gjesten vart vel fagna
traktere (1)
hylle (2, 1)
Døme
- fagne heidersgjesten;
- fagne talen

Faste uttrykk

fagne seg
gle seg;
vere glad

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

innpå

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

svulstighet

Betydning og bruk

Eksempel

vel 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sitat

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

med påholden penn

Betydning og bruk

Eksempel

schwung

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

munne ut i

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

bære preg av

Betydning og bruk

Eksempel

sekvens

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

befriende

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 29 oppslagsord

ut

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

tolke

tolka

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

vel 3

kome 2, komme 2