Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

slyng på linja

Betydning og bruk

om eldre forhold: forstyrrelse eller uorden på telefonlinje (når telefonledningene kom borti hverandre på grunn av vind eller lignende);
Se: slyng

slyng

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av slynge (2

Betydning og bruk

det å slynge seg;
buktning, sving
Eksempel
  • veien snodde seg i slyng oppover;
  • slyng på jernbaneskinnene

Faste uttrykk

  • slyng på linja
    om eldre forhold: forstyrrelse eller uorden på telefonlinje (når telefonledningene kom borti hverandre på grunn av vind eller lignende)

solslyng

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

slyng på en jernbanelinje på grunn av sterk solvarme

slynge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sløngva; jamfør slynge (2

Betydning og bruk

  1. redskap til å kaste (stein) med;
  2. apparat til å slynge (2, 3) med
  3. noe som ligger eller legges i runding eller slyng
    Eksempel
    • gå med armen i slynge

Nynorskordboka 7 oppslagsord

slyngje 1, slynge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sløngva; jamfør slyngje (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å kaste (stein) med;
  2. apparat til å slyngje (2, 3) med
  3. noko som ligg eller blir lagt i runding eller slyng
    Døme
    • gå med armen i slyngje

slyng

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av slyngje (2

Tyding og bruk

det å slyngje seg;
bukting, sving
Døme
  • vegen gjekk i slyng oppover lia

Faste uttrykk

  • slyng på linja
    om eldre forhold: forstyrring eller uorden på telefonlinje (når telefonleidningane kom borti kvarandre på grunn av vind eller liknande)

krinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kringle (1

Tyding og bruk

bukting, slyng

Faste uttrykk

  • krinkel og krok
    1. slyngingar, svingar
      • stien gjekk i krinklar og krokar
    2. bortgøymd stad;
      alle tenkjelege stader
      • insekta kryp fram frå alle krinklar og krokar;
      • kjenne kvar krinkel og krok i skuleverda

bukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. krok, krumming
    Døme
    • vegen gjekk i bukter og slyng
  2. ring av eit tau som er oppkveila;
    større lykkje av eit tau
  3. brei vik;
    jamfør havbukt
    Døme
    • kaia ligg inst i bukta

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    overtaket
    • styret fekk bukta og begge endande;
    • han har bukta og begge endane i selskapet;
    • administrasjonen sat med bukta og begge endane
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten

solslyng

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

slyng på ei jernbanelinje på grunn av sterk solvarme

slyng på linja

Tyding og bruk

om eldre forhold: forstyrring eller uorden på telefonlinje (når telefonleidningane kom borti kvarandre på grunn av vind eller liknande);
Sjå: slyng

kank

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt tilnamn kankr

Tyding og bruk

  1. slyng på streng eller ståltråd