Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
393 treff
Bokmålsordboka
196
oppslagsord
ungdomspolitikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
politikk til beste for ungdommen
Eksempel
utforme en ny ungdomspolitikk
politikk i et ungdomsparti
Eksempel
hun har fortid i ungdomspolitikken
Artikkelside
retningsløs
,
retningslaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke forsøker å oppnå noe bestemt
;
uten en overordnet plan eller hensikt
;
formålsløs
Eksempel
føre en retningsløs politikk
;
bandet framstår retningsløst på den nyeste plata si
brukt som adverb:
skuta driver retningsløst rundt på havet
;
hun vandret retningsløst rundt på det store markedet
Artikkelside
litt
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
litt
, av
lítit
‘lite’
Betydning og bruk
ikke mye, noe, en del
Eksempel
kjøpe
litt
mat
;
drikke
litt
vann
ofte som
substantiv
:
hun vet
litt
om politikk
–
ofte: nokså mye
;
litt
om senn,
litt
etter
litt
–
smått om senn, gradvis
;
han er
litt
av en snobb
–
en stor snobb
;
de fikk bare
litt
av arven
;
litt
av hvert
som
adverb
:
Eksempel
for
litt
siden
;
litt
før, etter
;
litt
for mye av det gode
;
vent
litt
!
–
en liten stund
;
stilen er
litt
for kort
Faste uttrykk
om litt
om en liten stund
middagen blir servert om litt
;
om litt kommer stjernene fram
Artikkelside
usosial
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke tjener fellesskapet
Eksempel
en
usosial
tankegang
;
fremme usosial politikk
som har lite glede av eller ønske om å være sammen med andre
;
uomgjengelig
,
uselskapelig
,
asosial
(2)
Eksempel
en usosial einstøing
Artikkelside
ville
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vilja
Betydning og bruk
brukt som selvstendig verb: ha lyst til
;
ønske
Eksempel
jeg både vil og ikke vil
;
han vet ikke hva han vil
;
hun ville at du skal komme
;
jeg vil hjem
;
gjør som du vil
;
nå vil jeg ikke mer
;
jeg har villet dette lenge
brukt som adjektiv:
en
villet
fornærmelse
;
dette er villet politikk
brukt som selvstendig verb: ha til hensikt
;
forsøke å oppnå
Eksempel
hvor vil du med dette?
jeg vet ikke hva de vil oss
;
hva vil dere her?
det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
ha lyst til eller på
;
ønske
Eksempel
de verken kunne eller
ville
hjelpe oss
;
vil dere ha litt kaffe?
jeg vil vite hvor du har vært
;
nå vil jeg gå og legge meg
;
hun vil gjøre det skikkelig
;
når vil du møtes?
vi vil gjerne komme på besøk snart
brukt om framtid:
komme til å
(1)
Eksempel
det vil snart vise seg
;
de vil nok angre på det
;
han vil klare seg helt fint
;
det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
brukt om tenkte tilfeller:
Eksempel
det
ville
blitt slitsomt i lengden
;
hva
ville
du ha gjort?
hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb
;
hva ville de tro om de så oss nå?
det ville vært trist om du ikke var der
;
om hun bare ville elske meg tilbake!
få til
;
klare
(
3
III)
,
greie
(
3
III
, 2)
Eksempel
steinen ville ikke rikke seg
;
klokka vil ikke gå lenger
;
det vil seg ikke for dem
brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
Eksempel
det vil helst gå godt
;
jeg vil anta at de kommer
;
ja, det vil jeg tro
;
du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?
Artikkelside
prate
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
snakke gemyttlig sammen
;
snakke om
;
passiare
, drøfte
Eksempel
vi
pratet
om gamle dager
;
prate
politikk
;
hva prater du om nå?
jeg har ikke pratet med banken ennå
som etterledd i ord som
koseprate
småprate
snakke uten særlig sammenheng med virkeligheten
;
tøve, vrøvle, skryte
Eksempel
å, du
prater
!
Artikkelside
symbolpolitikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
politikk som ikke er en faktisk løsning på et problem, men bare skal gi inntrykk av handlekraft eller vise fram et standpunkt
Eksempel
de mener forbudet er ren symbolpolitikk og ikke et effektivt klimatiltak
Artikkelside
gå
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ganga
, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv
gå
og presens
går
Betydning og bruk
med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
gå en tur
;
de gikk seg en tur rundt vannet
;
han går noen ærend i byen
;
lære seg å gå
;
postmannen kom gående nedover vegen
;
gå til fots
;
vi har gått en del på ski i påsken
;
barna gikk arm i arm nedover vegen
;
skal vi ta trikken eller gå?
sykler du hit eller går du?
vi måtte gå en omvei
;
gå på hendene
;
gå vekk!
gå utenom trafikken
;
katta går rundt på egenhånd
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
gå og vente
;
gå og drive
;
gå og tulle
;
gå i lære
;
gå på loffen
;
gå på jakt
;
gå på frieri
;
gå dårlig kledd
;
gå i fjerde klasse
;
gå i barndommen
;
gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet
eller
målet
Eksempel
la oss gå!
gå på byen
;
gå ut på byen
;
gå til ro
;
gå til sengs
;
gå til sjøs
;
gå i teateret
;
gå på kino
;
gå i selskap
;
gå i krigen
;
gå i graven
;
gå og bade
;
gå til side
;
gå sin vei
;
gå i land
;
gå om bord
med ting, sak, forhold som
subjekt
, og med grunnbetydning flytte seg
eller
bli flyttet
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endres
Eksempel
hjulet går rundt
;
gå som smurt
;
det gikk så det sprutet
;
det går fisk i elva
;
gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare
;
sette seg i bevegelse
Eksempel
toget går om fem minutter
;
gå i gang med
;
sjøen går høy
;
kjeften går
;
praten går
;
gå i hi
;
gå i skyttergravene
;
gå prestisje i
;
gå politikk i
;
gå mote i
;
vogna går på skinner
;
gå leia
;
båten går på England
;
skipet gikk på en mine
;
det gikk kaldt nedover ryggen på meg
;
avisen går i trykken
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
vasen gikk i gulvet
;
det gikk et ras
;
gå av mote
;
gå løs på noen
;
gå til angrep på
bli borte
;
forsvinne
Eksempel
lyset gikk
bli ødelagt,
ryke
(3)
Eksempel
pæra er gått
;
hanken er gått
;
sikringen er gått
;
gå sund
;
gå i stykker
;
gå til grunne
;
gå tapt
;
gå til spille
;
gå dukken
om tid:
li
(
2
II)
Eksempel
tiden går
;
dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg
;
forlate, svinne hen
Eksempel
gå opp i røyk
;
elva går gjennom dalen
;
veien går i svinger
herje
(1)
Eksempel
det gikk et uvær over bygda
;
det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
pengene går fort
;
varene går unna
være i omløp
;
versere
(1)
Eksempel
det går frasagn om det
;
sladderen gikk livlig
;
det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
alt går!
det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
det gikk til helvete
;
alt går meg imot
;
her går alt som vanlig
;
gå bra til slutt
;
det gikk bedre enn ventet
;
det gikk som jeg trodde
;
det gikk ikke så bra
fungere
(2)
Eksempel
uret går ikke
;
motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
han går for å være klok
;
dette går for å være stor kunst
;
gå for det samme
;
gå ut på ett
;
han går under navnet Pelle
rekke
(
3
III)
,
nå
(
4
IV)
Eksempel
skjørtet går til knærne
;
boka går fram til 1900
romme
(1)
Eksempel
det går 10 l i bøtta
;
gå tretten på dusinet av
gjære
(
2
II
, 1)
Eksempel
ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
alle finske sanger går i moll
Faste uttrykk
den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjøre det
;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skuddet gikk av
dele seg
;
knekke
(
1
I
, 1)
akselen gikk av på midten
slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense
;
trekke seg fra posisjon
hun gikk av etter en lang karriere
;
regjeringen gikk av
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
bli sjøsatt
finne sted
prisseremonien gikk av stabelen i januar
gå bort
bli borte
;
forsvinne
besøke andre
dø
(1)
hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt
;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt
;
overdrive
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale
;
gå fra standpunktet
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
bli gal
;
gå fra forstanden
;
miste vettet
hun ble så sint at hun gikk fra vettet
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
gå i seg selv
granske seg selv,
for eksempel
for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i
vasken
gå igjen
stadig dukke opp
vise seg etter døden
;
spøke
(1)
gå imot
gå til angrep på eller forsvare
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot forslaget
gå inn
om avis, blad: slutte å komme ut
om tips, spådom: bli oppfylt
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå med
bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
det gikk med 30 kilo rabarbra
(om person) stryke med
;
dø
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå ned
synke
båten gikk ned
gla
sola gikk ned
minke
mengden gikk ned
gå om
dreie seg om
;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp
øke
prisene gikk opp
(om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
rakne
gå opp i sømmene
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i
i
matematikk
: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp i opp
om to
eller
flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
gå over til
anta; konvertere
gå på
sette i gang med
gå på med krum hals
;
gå på med dødsforakt
få som resultat
landslaget gikk på et kjempetap
være avhengig av, bruke
gå på stoff
;
gå på medisin
gjelde
kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
det var så vidt det gikk rundt i januar
gå sammen
ha følge
de gikk sammen mot byen
passe sammen
;
harmonere
fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
sette i verk
;
komme i gang med
gå til angrep
;
gå til streik
;
gå til valg
bære til, skje
;
ha seg
hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå tilbake
minke i størrelse eller kvalitet
;
bli mindre eller dårligere
partiet gikk tilbake i oppslutning
falle tilbake til tidligere tilstand
gå tilbake til gamle synder
;
gå tilbake på løfte
;
gå tilbake på en avtale
vende tilbake til et sted eller en tilstand
gå tilbake til huset
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå unna
holde seg borte fra
;
vike for noen eller noe
foregå i raskt tempo
;
gå fort
forberedelsene gikk unna på et par timer
få rask avsetning
varene gikk unna
gå ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
jeg går som oftest ut i helgene
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
ikke la seg gjøre
ikke sømme seg
la gå
ikke hindre
;
gi lov til
de lot ham gå
det får så være at (noe er slik)
la gå, det kunne være artig å prøve
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la trossa gå!
ok, som du vil!
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd
;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå
Artikkelside
velferdspolitikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
politikk som vedrører
velferdstjenester
eller
velferdsytelser
Eksempel
partiet er spesielt opptatt av velferdspolitikk
Artikkelside
grå
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grár
;
beslektet
med
gry
(
2
II)
Betydning og bruk
som har en farge mellom hvit og svart
Eksempel
en grå betongmur
;
ta på seg den grå dressen
;
ha grått skjegg
som ser gusten og sliten ut
Eksempel
være
grå
i ansiktet
;
han har blitt gammel og
grå
gråhåret
Eksempel
hun ble tidlig
grå
skyet
(
1
I)
,
disig
,
uklar
(1)
Eksempel
grått
vær
;
en
grå
dag
lite spennende
;
fargeløs, trist, ensformig
Eksempel
en
grå
tilværelse
;
grått
humør
;
ikke se de eldre som en grå masse
som går utenom loven eller offisielle kanaler
;
ukontrollert
(1)
,
uregulert
(2)
;
ureglementert
Eksempel
låne penger i det grå markedet
;
det grå arbeidsmarkedet
;
grått arbeid
Faste uttrykk
avskjed på grått papir
plutselig oppsigelse
hun fikk avskjed på grått papir
de små grå
hjernecellene, hjernen
bruke de små grå
;
utfordre de små grå
grå eminense
person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
en grå eminense i norsk politikk
grå mus
person med kjedelig og anonym framtoning
flittige, grå mus i byråkratiet
grå stær
øyesykdom der linsen i øyet er fordunklet og ugjennomsiktig
i mørket er alle katter grå
i mørket er alle forskjeller visket ut
sette grå hår i hodet på noen
stadig volde en annen bekymringer
Artikkelside
Nynorskordboka
197
oppslagsord
ungdomspolitikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
politikk til beste for ungdomen
Døme
utvikle ein ny ungdomspolitikk
politikk i eit ungdomsparti
Døme
han har erfaring frå ungdomspolitikken
Artikkelside
skjøne
,
skjønne
skjøna, skjønna
verb
kløyvd infinitiv:
skjøna, skjønna
Vis bøying
Opphav
norrønt
skynja
;
av
skjøn
Tyding og bruk
ha greie på
;
forstå, innsjå
Døme
skjøne
samanhengen
;
ikkje
skjøne
eit ord
;
skjøne
at noko er gale
;
dette går ikkje, skjønar du
;
vi skjønte ikkje kva dei meinte
;
eg trur eg har skjønt det no
Faste uttrykk
ikkje skjøne bæret
ikkje forstå noko som helst
elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende
;
dette skjønar eg ikkje bæret av
skjøne på
gjere seg opp ei meining om (noko)
gje ei påskjøning
skjøne på nokon for innsatsen
skjøne seg på
ha innsikt i
;
forstå seg på
han skjønar seg ikkje på politikk
Artikkelside
prate
prata
verb
kløyvd infinitiv:
prata
Vis bøying
Tyding og bruk
samtale uformelt
;
drøse
(
2
II)
,
svalle
(
1
I)
,
røde
(
4
IV)
,
snakke
Døme
dei prata om gamle dagar
;
prate politikk
;
kva pratar du om no?
eg prata med sjefen i går
vrøvle
,
vase
(
3
III)
,
tøve
Døme
prate noko bort
;
prate tull
Artikkelside
valhendt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
valen
Tyding og bruk
valen
(1)
,
nomen
(
2
II)
i
overført tyding
:
famlande
,
usikker
(5)
Døme
valhendt politikk
Artikkelside
symbolpolitikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
politikk som ikkje er ei faktisk løysing på eit problem, men berre skal gje inntrykk av handlekraft eller vise fram eit standpunkt
Døme
dei meiner forbodet er rein symbolpolitikk og ikkje eit effektivt klimatiltak
Artikkelside
pragmatisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som legg vekt på å kome fram til praktiske løysingar
;
føremålstenleg
,
tenleg
Døme
pragmatisk politikk
;
dei har ofte vist seg både pragmatiske og fleksible
om historieskriving: som freistar å klarleggje årsaker til og verknader av historiske hendingar
Døme
pragmatisk historieskriving
i
språkvitskap
: som gjeld bruk av språk og verknad av språkbruk
Døme
pragmatisk analyse av språket
Artikkelside
ytterpunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
punkt som ligg lengst frå midten
eller
sentrum
Døme
tida pendelen treng til å svinge frå eine ytterpunket til det andre
i
overført tyding
: punkt som ligg i enden av ei (førestilt) linje
Døme
sanninga ligg ein plass mellom ytterpunkta i saka
;
partiet representerer eit ytterpunkt i norsk politikk
Artikkelside
velferdspolitikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
politikk som dreier seg om
velferdstenester
eller
velferdsytingar
Døme
høgre- og venstresida har svært ulik velferdspolitikk
Artikkelside
velorientert
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har god kjennskap til noko
;
velinformert
,
kunnskapsrik
Døme
vere velorientert om europeisk politikk
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
kløyvd infinitiv:
gjeva
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
1
2
3
…
20
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
20
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100