Nynorskordboka
svalle 1
svalla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svallaå svalle | svallar | svalla | har svalla | svall!svalla!svalle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svalla + substantiv | svalla + substantiv | den/det svalla + substantiv | svalla + substantiv | svallande |
Opphav
same opphav som svalle (2Tyding og bruk
tale om uviktige ting;
samrøde lett, prate, snakke
Døme
- svalle med nokon;
- ho svallar om mangt;
- han har svalla ved fagfolk