Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
48 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

  1. komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
    Eksempel
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtende trafikk
  2. komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
    treffe, støte på
    Eksempel
    • møte venner;
    • møte i retten;
    • onkel møter dere på stasjonen;
    • jeg møtte henne utenfor butikken;
    • hun har aldri møtt noen av dem
  3. bli stilt overfor;
    oppleve, erfare
    Eksempel
    • møte motgang;
    • møte nye utfordringer;
    • bli møtt med skepsis
  4. gjøre motstand mot;
    sette seg imot;
    hindre, stoppe
    Eksempel
    • møte krisen med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spille mot
    Eksempel
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    se noen i øynene
  • møte fram
    komme, troppe opp
    • møte fram presis
  • møte opp
    komme til avtalt tid og sted
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
    • vel møtt til oss!
Artikkelside

praktikabel

adjektiv

Opphav

av fransk praticable; jamfør praktisere

Betydning og bruk

som lar seg utføre;
anvendelig, brukbar
Eksempel
  • en presis og praktikabel teori
Artikkelside

upresis

adjektiv

Betydning og bruk

  1. lite punktlig;
    ikke presis (2);
    for sen
    Eksempel
    • læreren var lei av upresise elever
  2. om bevegelse, handling eller lignende: unøyaktig, slurvete
    Eksempel
    • upresist angrepsspill;
    • kampen var preget av dårlig spill og upresise pasninger
    • brukt som adverb:
      • spille upresist
  3. om forklaring, uttrykksmåte eller lignende: diffus, uklar, vag
    Eksempel
    • upresise formuleringer;
    • et upresist begrep
Artikkelside

nøyaktig

adjektiv

Opphav

av lavtysk noch(h)aftig, nochachtig ‘tilstrekkelig’; beslektet med nøye (1

Betydning og bruk

  1. helt korrekt;
    presis
    Eksempel
    • oppgi nøyaktig adresse;
    • en nøyaktig etterligning
  2. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • klokka er nøyaktig fire;
    • det er nøyaktig hva jeg mener
  3. grundig, omhyggelig
    Eksempel
    • være nøyaktig i arbeidet sitt;
    • nøyaktige undersøkelser
Artikkelside

eksakt

adjektiv

Opphav

av latin exigere ‘drive ut, fullføre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en eksakt beskrivelse;
    • han ønsker ikke å oppgi et eksakt beløp;
    • det fins neppe noen eksakt forklaring
  2. brukt som adverb: akkurat (1), nøyaktig
    Eksempel
    • jeg vet det ikke eksakt

Faste uttrykk

  • eksakte vitenskaper
    vitenskaper som bygger på nøyaktige verdier og kan behandles matematisk, som matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi og informatikk
Artikkelside

slett 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. timetall på ur, markert ved slag;
    tid;
    jamfør klokkeslett
  2. presis
    Eksempel
    • ved tolv slett
Artikkelside

språkrøkt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

arbeid med å verne og utvikle et (skrift)språk og å gjøre språkbruken i et samfunn, en instutisjon eller lignende bedre og mer presis;
Artikkelside

på slaget

Betydning og bruk

nøyaktig på tiden;
presis;
Se: slag
Eksempel
  • på slaget sju åpnet døren seg
Artikkelside

møte fram

Betydning og bruk

komme, troppe opp;
Se: møte
Eksempel
  • møte fram presis
Artikkelside

på minuttet

Betydning og bruk

med det samme;
presis;
Se: minutt
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

slett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå dansk; av slå (2

Tyding og bruk

  1. timetal på ur, gjeve med slag (1, 1);
    tid;
    jamfør klokkeslett
  2. presis
    Døme
    • ved tolv slett
Artikkelside

på sekundet

Tyding og bruk

med det same;
presis;
Sjå: sekund
Døme
  • ho takka ja på sekundet;
  • bussen kom på sekundet
Artikkelside

sekund 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, forkorting for pars minuta secunda ‘andre minkingsgrad’

Tyding og bruk

  1. tidseining som svarer til ¹⁄₆₀ minutt;
    symbol s;
    forkorta sek
    Døme
    • 1 minutt = 60 sekund
  2. svært kort stund;
    Døme
    • eg er klar om to sekund
  3. vinkeleining som svarer til ¹⁄₃₆₀₀ grad

Faste uttrykk

  • i siste sekund
    så vidt tidsnok;
    i siste liten
    • møtet vart avlyst i siste sekund
  • på sekundet
    med det same;
    presis
    • ho takka ja på sekundet;
    • bussen kom på sekundet
Artikkelside

minutt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin minuere ‘minske’, forkorting for pars minuta prima ‘første minskingsgrad’, brukt i matematikk i oldtida om ¹⁄₆₀ av ei eining; jamfør sekund (2

Tyding og bruk

  1. tidseining som svarer til ¹⁄₆₀ time;
    forkorta min
    Døme
    • 1 minutt = 60 sekund;
    • det er gjort på nokre minutt
  2. vinkeleining som svarer til ¹⁄₆₀ grad (1, 5)

Faste uttrykk

  • på minuttet
    med det same;
    presis
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega
Artikkelside

eksakt

adjektiv

Opphav

av latin exigere ‘drive ut, fullføre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje ei eksakt skildring;
    • avtale eit eksakt tidspunkt;
    • dei ville ikkje gå ut med dei eksakte tala
  2. brukt som adverb: akkurat (1), nøyaktig
    Døme
    • det er vanskeleg å seie eksakt kor grensa går;
    • det er vanskeleg å svare eksakt

Faste uttrykk

  • eksakte vitskapar
    vitskapar som byggjer på nøyaktige verdiar og kan granskast matematisk, som matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi og informatikk
Artikkelside

definisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin definire ‘avgrense’

Tyding og bruk

nøye forklaring eller tyding av eit omgrep eller eit ord
Døme
  • gje korte definisjonar;
  • ein presis definisjon;
  • definisjonen er for trong

Faste uttrykk

  • per definisjon
    ut frå tydinga;
    ifølgje innhaldet i omgrepet eller ordet
    • ei brakke er per definisjon ikkje luksuriøs;
    • dette er per definisjon korrupsjon
Artikkelside

svevande

adjektiv

Opphav

av sveve

Tyding og bruk

lite presis;
uklar, vag
Døme
  • gje eit svevande svar
  • brukt som adverb:
    • uttrykkje seg svevande
Artikkelside

upresis

adjektiv

Tyding og bruk

  1. lite punktleg;
    ikkje presis (2);
    for sein
    Døme
    • upresise bussar
  2. om rørsle, handling eller liknande: unøyaktig, slurvete
    Døme
    • slå ei upresis pasning
    • brukt som adverb:
      • dei spela upresist
  3. om forklaring, uttrykksmåte eller liknande: diffus, uklar, vag
    Døme
    • ei upresis formulering;
    • upresise definisjonar
Artikkelside

på minuttet

Tyding og bruk

med det same;
presis;
Sjå: minutt
Artikkelside

punktlegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere punktleg;
det å kome presis;
Døme
  • punktlegheita til bussen må bli betre
Artikkelside