Nynorskordboka
minutt
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein minutt | minutten | minuttar | minuttane |
| inkjekjønn | eit minutt | minuttet | minutt | minutta |
Opphav
frå mellomalderlatin, av latin minuere ‘minske’, forkorting for pars minuta prima ‘første minskingsgrad’, brukt i matematikk i oldtida om ¹⁄₆₀ av ei eining; jamfør sekund (2Tyding og bruk
- tidseining som svarer til ¹⁄₆₀ time;forkorta min
Døme
- 1 minutt = 60 sekund;
- det er gjort på nokre minutt
- vinkeleining som svarer til ¹⁄₆₀ grad (1, 5)
- som etterledd i ord som
- bogeminutt
Faste uttrykk
- på minuttetmed det same;
presis - ta seg fem minuttta ein kort pause
- ho tok seg fem minutt med ein kollega