Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
145 treff
Bokmålsordboka
73
oppslagsord
vedvarende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som
vedvarer
;
konstant
(
2
II
, 1)
,
stadig
(1)
Eksempel
vedvarende regn
;
en vedvarende positiv utvikling
brukt som adverb:
hun stirret vedvarende ut vinduet
Artikkelside
superkraft
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
positiv evne eller egenskap noen eller noe har
Eksempel
empati er superkraften hans
;
adrenalin er superkraften i kroppen
;
ungdommen er landets superkraft
overnaturlig og overmenneskelig kraft eller evne, typisk hos en
superhelt
(1)
Eksempel
superhelten hadde teleportering som superkraft
;
han ønsket seg overnaturlig styrke som superkraft
Artikkelside
sympati
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
;
av
sym-
og
-pati
Betydning og bruk
positiv interesse for, innstilling til eller følelse for noe eller noen
;
forståelse, velvilje
;
motsatt
antipati
Eksempel
de følte
sympati
for ham
;
jeg har stor sympati for forslaget
Artikkelside
positiv
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
positiv
(
4
IV)
Betydning og bruk
fotografi med naturlig fordeling av lys og skygge
;
motsatt
negativ
(
1
I)
Artikkelside
positron
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
positiv
(
4
IV)
og
elektron
Betydning og bruk
elektron med
positiv
(
4
IV
, 7)
elektrisk ladning
;
til forskjell fra
negatron
Artikkelside
positivisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
positiv
(
4
IV)
i betydningen ‘bestemt’
Betydning og bruk
filosofisk retning som bare bygger på kjensgjerninger gitt gjennom erfaring
Artikkelside
positivitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, av
positiv
(
4
IV)
Betydning og bruk
det å være
positiv
(
4
IV
, 1)
Eksempel
når jeg går tur i skogen, samler jeg både overskudd og positivitet
Artikkelside
positiv
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
positivus
‘satt, gitt’
Betydning og bruk
velvillig
,
bekreftende
Eksempel
ha en
positiv
innstilling
;
stille seg positiv til noe
;
et
positivt
svar
;
de er alltid så positive og smilende
som er bedre enn ventet
;
gunstig
Eksempel
konserten ble en overraskende positiv opplevelse
rosende, oppmuntrende, byggende
Eksempel
artisten har fått mye positiv kritikk
;
støtte opp under
positive
tendenser
som er ansett som
reell
(1)
,
bestemt
,
faktisk
(1)
Eksempel
positiv viten
brukt som adverb: avgjort, helt sikkert
jeg vet det
positivt
;
dette er positivt en feil
som inneholder det en har testet for,
for eksempel
innen medisin
eller lignende
Eksempel
graviditetstesten var positiv
;
løgndetektoren gav falskt positivt utslag
brukt som substantiv:
flere av prøvene kan være falske positiver, altså at de feilaktig sier at prøven var positiv
i matematikk: som er større enn null
;
på plussiden
Eksempel
positive
tall
;
landet har for tiden en positiv handelsbalanse
om elektrode: som strømmen går ut fra
Artikkelside
venn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vinr
;
beslektet
med
latin
venus
‘skjønnhet’
Betydning og bruk
person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med
;
kamerat
(1)
Eksempel
en god
venn
av meg
;
ha mange
venner
;
skal vi være venner?
jeg er ikke venn med deg lenger
;
god dag, gamle venn!
ta opp kontakten med gamle venner
;
han er en nær venn av familien
som etterledd i ord som
barndomsvenn
bestevenn
hjertevenn
omgangsvenn
brukt som kjæleord:
hvordan går det, vennen?
kjære vennen min
;
slo du deg, lille venn?
person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
Eksempel
skille mellom venn og fiende
;
bli venner igjen etter en krangel
;
ta kontakt med våre venner i pressen
;
hunder og katter kan være gode venner
;
vi skiltes dessverre ikke som venner
;
ikke skyt, vi kommer som venner!
kjæreste
Eksempel
få seg en ny
venn
medlem av visse kristne trossamfunn
Eksempel
Smiths venner
som etterledd i ord som
pinsevenn
person som har en særlig interesse eller glede av noe
Eksempel
en naturens venn
;
en sann
venn
av gode historier
som etterledd i ord som
dyrevenn
norgesvenn
støttespiller
(3)
,
tilhenger
(1)
;
jamfør
venneforening
Eksempel
starte kronerulling blant teaterets venner
;
en mangeårig venn av forbundet
som etterledd i ord som
bondevenn
fredsvenn
person som har positiv omgang med noe
Eksempel
i dag var ikke laget helt venn med ballen
;
jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
Eksempel
tross alle hans feil er jeg venner med ham
;
hun prøvde å bli venner med sidemannen
Faste uttrykk
vår venn
brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola
Artikkelside
en svale gjør ingen sommer
Betydning og bruk
ett tegn alene er ikke nok til at en kan stole på at en utvikling går i positiv retning
;
Se:
svale
Artikkelside
Nynorskordboka
72
oppslagsord
vedvarande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som varer ved
;
konstant
(
2
II
, 1)
,
stadig
(1)
Døme
vedvarande stiv kuling
;
ei vedvarande positiv utvikling
brukt som adverb:
vinden bles vedvarande frå vest
Artikkelside
superkraft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
positiv evne eller eigenskap nokon eller noko har
Døme
ord er hennar superkraft
;
adrenalin er kroppens eiga superkraft
;
mangfald er superkrafta til byen vår
overnaturleg og overmenneskeleg kraft eller evne, typisk hos ein
superhelt
(1)
Døme
ein superhelt med overnaturleg styrke som superkraft
;
ho ynskte seg ei superkraft, som å kunne teleportere
Artikkelside
sympati
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
;
av
sym-
og
-pati
Tyding og bruk
positiv interesse for, innstilling til eller kjensle for noko eller nokon
;
forståing, samhug, velvilje
;
motsett
antipati
Døme
eg har ein viss sympati for standpunktet deira
;
dei viste stor sympati med meg, men kunne ikkje gjere stort
Artikkelside
positron
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
positiv
(
4
IV)
og
elektron
Tyding og bruk
elektron med
positiv
(
4
IV
, 7)
elektrisk ladning
;
til skilnad frå
negatron
Artikkelside
positivitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
positiv
(
4
IV)
Tyding og bruk
det å vere
positiv
(
4
IV
, 1)
Døme
dei spreidde håp og positivitet
Artikkelside
positivisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
positiv
(
4
IV)
i tydinga ‘verkeleg’
Tyding og bruk
filosofisk retning som berre byggjer på kjensgjerningar som ein kan sanse
eller
måle
Artikkelside
positiv
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
positivus
‘sett, gjeven’
Tyding og bruk
velvillig
,
imøtekomande
Døme
ha eit positivt syn
;
stille seg positiv til
;
eit positivt svar
;
vere smilande og positiv
som er betre enn venta
;
gunstig
Døme
dette resultatet var overraskande positivt
rosande, oppmuntrande, byggjande
Døme
denne forfattaren har fått mykje positiv kritikk
;
støtte opp under positive tendensar
som blir vurdert som
røynleg
,
sann
(
1
I
, 1)
,
faktisk
(1)
Døme
positiv kunnskap
brukt som
adverb
: avgjort, heilt visst
eg veit det positivt
;
det er positivt heilt feil
som inneheld det ein har testa for,
til dømes
innan medisin
og liknande
Døme
graviditetstesten var positiv
;
testen gjev dessverre mange falskt positive resultat
brukt som substantiv:
løgndetektoren gjev uheldigvis ein del falske positivar
i matematikk: som er større enn null
;
på plussida
Døme
positive tal
;
landet har for tida ein positiv handelsbalanse
om elektrode: som straumen går ut frå
Artikkelside
positiv
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
positiv
(
4
IV)
Tyding og bruk
fotografi med naturleg fordeling av lys og mørke
;
motsett
negativ
(
1
I)
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad
eller
måte
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
han stiller vasen frå seg på bordet
;
dei har stilt ut varene sine i vindauget
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
setje i ein viss situasjon
Døme
berre still deg i vegen for dei
;
ho stilte meg overfor eit vanskeleg val
;
eg stiller som kandidat ved valet
;
leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
brukt som adjektiv:
han er dårleg stilt
innta det eller det standpunkt
Døme
eg stiller meg positiv til endringa
leggje fram
Døme
stille eit spørsmål
;
stille krav
;
legen har stilt ein diagnose
skaffe til vegar
Døme
eg kan stille bil til rådvelde
;
kan de stille med utstyr?
dei har stilt ein garanti
;
partiet stiller liste
møte opp
;
innfinne seg
Døme
stille til start
arte seg
;
liggje an
Døme
da stiller saka seg annleis
Faste uttrykk
ha noko å stille opp med
ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument
;
ha noko å hjelpe seg med
;
ha noko å by på eller fare med
eg har ikkje noko å stille opp med mot henne
;
dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside
ven
1
I
,
venn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinr
;
samanheng
med
latin
venus
‘venleik’
Tyding og bruk
person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med
;
særs god kjenning,
kamerat
(1)
Døme
ein god
ven
;
ha mange
vener
;
skal vi vere vener?
møte slekt og
vener
;
hei på deg, gode ven!
ho er ein nær ven av familien
;
eg trur ikkje vi skal vere vener meir
som etterledd i ord som
barndomsven
besteven
hjarteven
omgangsven
brukt som kjæleord:
godt å sjå deg,
venen
min!
kjære venen min
;
gjekk det bra, litle ven?
person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
Døme
skilje mellom ven og fiende
;
bli vener att etter usemja
;
vi treng dragkraft frå våre vener i pressa
;
hund og katt kan vere gode vener
;
ikkje skyt, vi kjem som vener
kjærast
Døme
få seg ein ny
ven
medlem i visse kristne trussamfunn
Døme
Smiths vener
som etterledd i ord som
pinseven
person som har ei særleg interesse eller glede av noko
Døme
vere ven med naturen
;
ein sann
ven
av gode historier
som etterledd i ord som
dyreven
noregsven
støttespelar
(3)
,
tilhengjar
(1)
;
jamfør
veneforeining
Døme
starte kronerulling blant vener av museet
;
ein mangeårig ven av klubben
person som har positiv omgang med noko
Døme
vi var ikkje heilt ven med ballen i dag
;
eg har aldri vore ven med kroppen min
brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
Døme
ho har eg vore vener med lenge
;
han prøvde å bli vener med den nye sjefen
Faste uttrykk
vår ven
brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100