Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

mugge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør dansk mugge; svensk mugg og engelsk mug

Betydning og bruk

  1. vid kanne med nebb og hank
    Eksempel
    • en mugge saft
  2. brukt i flertall om kvinnebryster
    Eksempel
    • ha store mugger

Faste uttrykk

skimmel 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med skinne (2

Betydning og bruk

muggen

adjektiv

Opphav

av mugg (3

Betydning og bruk

  1. dekket av mugg;
    Eksempel
    • kaka er muggen
  2. som kommer av mugg
    Eksempel
    • en muggen lukt
  3. i overført betydning: mistenkelig, snuskete, suspekt
    Eksempel
    • det lukter muggent av hele saken
  4. i overført betydning: gretten, sur (6)
    Eksempel
    • se muggen ut

dåm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dámr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dåm av nykokt kaffe;
    • en dåm av parfyme;
    • dåmen av mugg og råte
  2. Eksempel
    • en dåm av fornem luksus;
    • en dåm av høytid;
    • det hvilte en dåm av undergang over stedet

muggsmak

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • brødet har muggsmak

mugg 3

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som norrønt mugga ‘tåkeregn’; beslektet med mygl og myk

Betydning og bruk

  1. hvitt eller grågrønt lag av muggsopp på organiske stoffer, særlig på matvarer;
    Eksempel
    • det har kommet mugg på brødet

ostevoks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

voks (1) (til å ha) utenpå visse oster til vern mot for eksempel uttørking eller mugg

muggsopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for sopper som lager mugg (3, 1)

mygl

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mygla; beslektet med mugg (3

Betydning og bruk

hvitt eller grågrønt lag av muggsopp på organiske stoffer, særlig på matvarer;
Eksempel
  • det er kommet mygl på brødet

sagmugg

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mugg (4

Betydning og bruk

smått treavfall som danner seg under saging;

Nynorskordboka 16 oppslagsord

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden;
    • ungane har rive i stykke plakaten;
    • forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
  2. Døme
    • rive ost
    • brukt som adjektiv
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    1. døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    2. forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne vekk
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive med seg
    1. trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    2. fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive opp
    1. opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    2. rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    1. ha sorg eller kjenne skam
    2. vere kraftig forkjølt med rennande nase
      • eg har gått med nasen i ein klut heile jula
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky/vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett framfor/for nasen på nokon
    like framfor nokon
    • ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg;
    • boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)

mugge 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør dansk mugge; svensk mugg og engelsk mug

Tyding og bruk

  1. open kanne med nebb og hank
    Døme
    • ei mugge saft
  2. brukt i fleirtal om kvinnebryst
    Døme
    • ha store mugger

Faste uttrykk

hye

hya

verb

Opphav

av hy

Tyding og bruk

  1. gjere loden
  2. bli loden;
    Døme
    • mjølka hyar

Faste uttrykk

  • hye seg
    bli loden, til dømes av mugg

rive i nasen

Tyding og bruk

lukte skarpt;
Sjå: nase, rive
Døme
  • lukta av mugg riv i nasen;
  • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen

hye seg

Tyding og bruk

bli loden, til dømes av mugg;
Sjå: hye

dåm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dámr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein dåm av fin såpe;
    • ein dåm av mugg;
    • den sterke dåmen av rått høy
  2. Døme
    • ha frisk dåm
  3. Døme
    • ein dåm av gult;
    • ein dåm av høgtid;
    • det kviler ein god dåm over bygda;
    • boka har fått ein dåm av realisme

muggsmak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • brødet har muggsmak

mygl

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt mygla; samanheng med mugg (3

Tyding og bruk

kvitt eller grågrønt lag av muggsopp på matvarer og anna organisk materiale;
Døme
  • det er kome mygl på brødet

ostevoks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

voks (1) (til å ha) utanpå visse ostar til vern mot til dømes uttørking eller mugg