Avansert søk

134 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk posto; av latin ponere ‘stille, sette’

Betydning og bruk

  1. sted for vakthold, utkikk, kontroll eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på sine poster;
    • ta post bak hushjørnet;
    • stå på post under jakt;
    • et orienteringsløp med åtte poster
  2. mannskap på post (1;
    Eksempel
    • kalle tilbake posten på høyde 212
  3. underavdeling i sykehusavdeling
    Eksempel
    • avdelingen har tre poster med 20 senger hver
  4. lønnet stilling (5);
    jobb
    Eksempel
    • hun tok seg post i byen;
    • søke halv post

Faste uttrykk

  • være på post
    være på vakt, være årvåken
    • de har vært kontinuerlig på post helt siden ulykken

crew

substantiv intetkjønn

Uttale

kru

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. gruppe, mannskap (1)fartøy eller transportmiddel (skip, fly, tog)
    Eksempel
    • kapteinen og hans crew
  2. gruppe, lag (6) som er satt sammen for et bestemt formål eller arrangement (teater, musikk, dans o.l.)
    Eksempel
    • crewet stemte instrumentene før konserten

vaktmannskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mannskap (1) som har vakt

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noe å hjelpe seg med;
    ha noe å by på eller fare med
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp

øvelse 1

substantiv hankjønn

øving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester
  2. det å beherske en kunst, et fag eller en ferdighet (fordi en har øvd opp evnen og holdt den ved like);
    Eksempel
    • ha øvelse i å kjøre på glatte veier;
    • ha øvelse i matlaging
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i en sammenhengende rekke) utført for å oppnå større dyktighet
    Eksempel
    • ha skriftlige øvelser på skolen;
    • orkesteret har øvelse hver mandag
  4. organisert virksomhet der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om en større operasjon
    Eksempel
    • brannvesenet deltok i øvelsen

velberget, velberga

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten skader eller men (1;
    uskadd, like hel
    Eksempel
    • et velberget mannskap kom seg i land med livbåt
    • brukt som adverb:
      • komme velberget fra ulykken
  2. brukt som adverb: uten problemer eller nedturer
    Eksempel
    • laget kom seg velberget gjennom kvalifiseringen
  3. økonomisk trygg eller velstående
    Eksempel
    • gifte seg inn i en velberget familie
    • brukt som adverb:
      • selskapet kom seg velberget gjennom finanskrisen

militærøvelse

substantiv hankjønn

militærøving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

trening for militært mannskap;
jamfør øvelse (3)

stridende personell

Betydning og bruk

mannskap som direkte deltar i kamp;
stridsdyktig mannskap;

skipsfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mannskap (1) på skip

skipsbesetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mannskap (1) og befal på et skip;
alle som arbeider på et skip

Nynorskordboka 68 oppslagsord

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk posto; av latin ponere ‘setje, stille’

Tyding og bruk

  1. tilvist stad for vaktteneste, utkik, kontroll eller liknande
    Døme
    • stå på post;
    • vere på sin post;
    • postane i eit orienteringsløp
  2. Døme
    • kalle attende posten på høgd 212
  3. underavdeling i sjukehus
    Døme
    • avdelinga har tre postar med 20 senger kvar
  4. lønt stilling (5);
    jobb
    Døme
    • søkje halv post;
    • seie opp posten sin

Faste uttrykk

  • vere på post
    vere på vakt, vere årvak
    • her har ikkje leiinga vore på post

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (1, 2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  4. helse (1, 1), det å vere frisk
  5. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  6. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  7. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  8. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  9. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    1. på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    2. med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft

vaktmannskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mannskap (2, 1) som har vakt

øving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Døme
    • øving gjer meister
  2. det å meistre eit fag, ein kunst eller ein dugleik (fordi ein har øvd opp evna og halde ho ved like);
    Døme
    • det skulle øving til dette;
    • ha øving i noko
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
    Døme
    • øvingar i symjing;
    • skriftlege øvingar på skulen;
    • dei hadde berre 14 dagars øving
  4. organisert verksemd der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om ein større operasjon
    Døme
    • kalle inn hæren til øvingar
  5. i idrett: særskild distanse, teknikk eller disiplin som ein konkurrerer i innanfor ein idrett
    Døme
    • alpine øvingar;
    • første øving var 110 m hekk

utkalling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gje ordre om å møte;
det å kalle ut
Døme
  • utkallling av mannskap

skipsfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skipsbesetning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

mannskap (2, 1) og befal på eit skip;
alle som arbeider på eit skip

skipreide

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skipreiða

Tyding og bruk

om eldre forhold: kystdistrikt som hadde plikt til å stille eit hærskip med mannskap i ufredstider

manne

manna

verb

Opphav

norrønt manna ‘oppsede til ein dyktig mann’; av mann

Tyding og bruk

hyre, skaffe mannskap til
Døme
  • manne ein båt

Faste uttrykk

  • manne opp
    setje mot i
  • manne seg opp
    ta mot til seg, ta seg saman
    • han manna seg opp og sa eit klart nei

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv