Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
81 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

KM

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forkorting for kretsmesterskap
Artikkelside

strategiske kjernevåpen

Betydning og bruk

som rekker over 1000 km, til forskjell fra taktiske kjernevåpen;
Artikkelside

gammel norsk mil

Betydning og bruk

11,3 km;
Se: mil
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gang’

Betydning og bruk

  1. tidsavsnitt på 60 minutter
    Eksempel
    • gå ut en times tid – ca. en time;
    • tjene 300 kr (i) timen;
    • fartsgrensen er 50 km i timen;
    • åtte timers (arbeids)dag;
    • klokketime
  2. undervisningsperiode, oftest på 40 eller 45 minutter
    Eksempel
    • norsktime, spilletime;
    • bråke i timen
  3. (mer eller mindre) ubestemt tidsrom, stund
    Eksempel
    • jeg trodde min siste time var kommet
    • i uttrykket
  4. avtale om tidfestet stund til å utføre tjeneste
    Eksempel
    • få, bestille time hos frisøren;
    • jeg har time hos legen kl. 2

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i ellevte time
    (etter Matt 20,6–16) i siste liten
  • på timen
    øyeblikkelig
Artikkelside

tillate

verb

Opphav

etter lavtysk tolaten; jamfør norrønt láta til

Betydning og bruk

  1. gi lov til
    Eksempel
    • tillate folk å si det de mener;
    • røyking ikke tillatt
    • brukt som adjektiv:
      • høyeste tillatte hastighet er 30 km/t
  2. gi mulighet for
    Eksempel
    • vi drar hvis vær og føre tillater det

Faste uttrykk

  • tillate seg
    ta seg frihet til;
    driste seg til
    • hun tillater seg hva som helst;
    • tillat meg å presentere en god venn
Artikkelside

strategisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder strategi
Eksempel
  • området har stor strategisk betydning;
  • en strategisk plassering, manøver

Faste uttrykk

  • strategiske kjernevåpen
    som rekker over 1000 km og er kraftige nok til å ødelegge byer og større områder;
    til forskjell fra taktiske kjernevåpen
Artikkelside

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fjellet var fullt av sprekker;
    • en isbre med svære sprekker
  2. smal åpning
    Eksempel
    • putte brevet i sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikke kunne fullføre en plan;
    jamfør sprekke (4)
    Eksempel
    • løperen fikk en sprekk etter 35 km;
    • stoffmisbrukeren var redd for en ny sprekk
  4. det at en plan, en beregning eller lignende slår feil
    Eksempel
    • sprekken i kommunens boligprogram skyldes tomtemangel

Faste uttrykk

  • slå sprekker
    i ferd med å ryke
    • samholdet slår sprekker
Artikkelside

snitt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, lavtysk, av lavtysk sniden; tysk schneiden ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. det å snitte eller skjære, kutt
    Eksempel
    • sprette opp fisken med raske snitt
    • de renskårne bladkantene på en bok
      • gullsnitt
    • skisse av noe som en tenker seg gjennomskåret
      • lengdesnitt, tverrsnitt;
      • det gylne snitt – se gyllen
  2. bilde, figur skåret ut i tre
    Eksempel
    • tresnitt
  3. redskap til å lage gjenger med
    Eksempel
    • gjengesnitt
  4. måte som noe er skåret opp, laget på
    Eksempel
    • en dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
    • i overført betydning:
      • en kriminalroman av gammelt snitt
  5. Eksempel
    • finne på alle slags snitt
  6. Eksempel
    • holde en fart på 60 km/t i snitt
Artikkelside

oppgi

verb

Betydning og bruk

  1. gi opplysninger om;
    Eksempel
    • oppgi navn og adresse;
    • farten ble oppgitt til 90 km/t
    • brukt som adjektiv
      • sjekke alle oppgitte opplysninger
  2. avstå fra, gi slipp på;
    jamfør oppgitt
    Eksempel
    • oppgi all motstand;
    • den syke var oppgitt av legene

Faste uttrykk

  • oppgi ånden
    dø
Artikkelside

nål

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt nál

Betydning og bruk

  1. tynt, spisst redskap til å sy, stoppe eller hekle med eller til å feste noe med
    Eksempel
    • bruke nål og tråd;
    • træ i en nål;
    • feste noe med en nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke til å feste med en nål (1)
    Eksempel
    • ha en nål på jakkeslaget
  4. Eksempel
    • nåla på speedometeret viste 90 km/t
  5. noe som ligner en nål (1)
    Eksempel
    • nålene på juletreet drysset

Faste uttrykk

  • gå/sitte/stå på nåler
    være urolig, spent, nervøs
    • de ansatte går på nåler rundt sjefen;
    • hun satt på nåler mens hun ventet på svar;
    • hoffet stod som på nåler
  • ikke eie nåla i veggen
    være lutfattig
  • lete etter nåla i høystakken
    lete etter noe lite i en stor mengde
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

KM

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forkorting for krinsmeisterskap eller kretsmeisterskap
Artikkelside

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining lik ¹⁄₂₄ av eit døgn
    Døme
    • det er 60 minutt i ein time;
    • åtte timars arbeidsdag;
    • fartsgrensa er 50 km i timen;
    • tene, ha, få 95 kr (i) timen
  2. undervisningsperiode, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen
  3. Døme
    • i ellevte timen – (etter Matt 20,6–16) el. nyare:
  4. avtale om tidfest stund til å utføre teneste
    Døme
    • få, tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • eg blir borte ein times tid
  • i tolvte timen
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • timen er komen
    tida (då noko avgjerande hender) er inne
Artikkelside

strategisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, tener strategien
Døme
  • området har mykje å seie strategisk;
  • ei strategisk plassering

Faste uttrykk

  • strategiske atomvåpen
    atomvåpen som er kraftige nok til å øydeleggje byar og store område;
    til skilnad frå taktiske atomvåpen
  • strategiske rakettar
    rakettar som rekk over 1000 km
Artikkelside

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen var full av sprekkar
  2. smal opning
    Døme
    • putte brevet inn sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikkje kunne fullføre ein plan;
    Døme
    • skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km;
    • han hadde vore rusfri i mange år da han gjekk på ein sprekk
  4. feil i vurdering av kostnad eller liknande
    Døme
    • sprekk i budsjettet

Faste uttrykk

  • slå sprekkar
    i ferd med å ryke
    • samhaldet slår sprekkar
Artikkelside

snitt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk av, lågtysk sniden, tysk schneiden ‘skjere’; samanheng med snide

Tyding og bruk

  1. det å snitte, skjere (snøgt) av eller inn i noko;
    Døme
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering
    Døme
    • lengdesnitt;
    • tverrsnitt;
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • snittet på ei bok – dei reinskorne bladkantane
  3. teikning, skisse som gjev att (i mindre målestokk) eit tenkt plan som skjer gjennom ein konstruksjon (maskin, bygning og liknande)
    Døme
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. bilete, figur skore(n) ut i tre
    Døme
    • tresnitt
  5. reiskap til å lage gjenge med
    Døme
    • gjengesnitt
  6. måte som noko er skore opp eller laga på
    Døme
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
    • i overført tyding:
      • ein kriminalroman av gammalt snitt
  7. Døme
    • finne på alle slags snitt
  8. Døme
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt
Artikkelside

mil 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt míla; av latin milia (passuum) ‘tusen (steg)’, av mille ‘tusen’

Tyding og bruk

  1. lengdemål lik 10 km
    Døme
    • gå fire mil om dagen;
    • det er ei mils veg dit;
    • sykle mil etter mil;
    • bilen bruker 0,7 l bensin på mila
  2. brukt i nemning for ymse andre lengdemål;

Faste uttrykk

  • gammal norsk mil
    11,3 km
Artikkelside

lys 1, ljos 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Tyding og bruk

  1. utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    motsett mørker
    Døme
    • lys og skugge;
    • vere ute i lyset
  2. i fysikk: straum av elektromagnetisk stråling som eit menneskeauge kan registrere
    Døme
    • lyset går med ein fart på 300 000 km i sekundet
  3. Døme
    • vi såg lyset frå fyret;
    • sitje i lyset frå bålet
  4. Døme
    • levande lys
  5. Døme
    • slå lys;
    • gjere lys
  6. forma masse av stearin, voks, talg eller liknande, med veike som brenn og gjev lys (1, 1) når han blir tend
    Døme
    • støype lys;
    • setje lys i lysekrona
  7. elektrisk straum som gjev lys (1, 1) frå lyspære, lampe, lykt eller liknande
    Døme
    • leggje inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  8. i overført tyding: måte å sjå ting på;
    synsvinkel
    Døme
    • sjå saka i eit nytt lys
  9. dyktig, evnerik person;
    jamfør skulelys

Faste uttrykk

  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • brenne lyset i begge endane
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • gå opp eit lys for
    brått skjøne samanhengen
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kome fram i lyset
    bli oppdaga eller avslørt
    • overgrepa kom fram i lyset
  • rak/rett som eit lys
    svært rak
    • han sat rak som eit lys på benken;
    • rett som eit lys står ho framfor forsamlinga
  • raudt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å køyre på raudt lys
    • det å seie eller få nei til noko;
      avslag (2)
      • regjering gav raudt lys for avgifta;
      • dei fekk raudt lys for prosjektet
  • setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
    la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
  • sitje som eit tent lys
    vere svært lydhøyr
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • sjå lyset
    brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside

jord

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: kloten som menneska bur på, planeten Tellus
    Døme
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i ei bane 36 000 km frå jorda
  2. i bunden form eintal: jordoverflata
    Døme
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjer jordskorpa, og som kan dyrkast;
    Døme
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eige mykje jord;
    • gje frå seg jorda
  4. lause avleiringar som vekstar kan leve i
    Døme
    • kjøpe jord til potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle til jorda
    mislykkast
    • alle forslaga hadde falle til jorda
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • halde seg på jorda
    vere jordnær
  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • moder jord
    jordkloten sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til ei realistisk forståing av situasjonen;
    i ein nøktern tilstand
    • ho kom fort ned på jorda igjen etter valet
  • stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
    finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
Artikkelside

gjennomsnitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Durchschnitt; jamfør snitt (3

Tyding og bruk

  1. sum av ei rekke tal dividert med talet av dei;
    Døme
    • gjennomsnittet av 8 og 12 er 10;
    • bilen køyrde 80 km/t i gjennomsnitt
  2. middels, normal
    Døme
    • årsomsetjinga er over gjennomsnittet;
    • han hevar seg ikkje over gjennomsnittet

Faste uttrykk

  • i gjennomsnitt
    jamt over;
    som regel
    • nordmenn drikk i gjennomsnitt to koppar kaffi kvar dag
Artikkelside
Side 1 av 5