Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
85 treff
Bokmålsordboka
49
oppslagsord
tyveriforsikring
,
tjuveriforsikring
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
forsikring
(3)
som gir rett til erstatning for skade og tap etter tyveri
Artikkelside
underforsikret
,
underforsikra
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har utilstrekkelig
forsikring
(3)
Eksempel
huset er underforsikret
Artikkelside
ulykkesforsikring
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
forsikring som dekker utgifter knyttet til uventet personskade eller sykdom
Eksempel
den skadde fikk utbetalt 50 000 kroner på
ulykkesforsikringen
Artikkelside
ulykkesforsikre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
tegne forsikring som dekker utgifter knyttet til uventet sykdom eller personskade
Eksempel
idrettslaget har ulykkesforsikret spillerne
Artikkelside
sannelig min hatt!
Betydning og bruk
utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse
;
sannelig
;
Se:
hatt
Eksempel
det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også
;
sannelig min hatt, der kommer de
Artikkelside
på ære og samvittighet
Betydning og bruk
brukt som høytidelig forsikring
;
Se:
ære
,
samvittighet
Eksempel
jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
Artikkelside
selvassuranse
,
sjølassuranse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å selv bære utgiftene ved skader, uten å tegne forsikring
Eksempel
staten har selvassuranse
del av forsikringssummen som en selv må betale
;
egenandel
Artikkelside
tegne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
teikna
eller
tákna
Betydning og bruk
lage bilde av eller gjengi ved hjelp av streker
Eksempel
lære å tegne
;
tegne etter naturen
;
han tegner en blomst
framstille skisse, plan eller lignende med streker
Eksempel
tegne et hus
;
tegne nye møbelmodeller
skrive, notere
Eksempel
tegne ned noen ord
gi en forpliktende underskrift på brev, kontrakter
eller lignende
Eksempel
tegne nye medlemmer
;
tegne
seg på talerlista
sikre seg, få del i, bli eier av
Eksempel
tegne forsikring
;
hun tegnet seg for 1000 kr på gavelista
vise tegn til
;
peke i retning av
Eksempel
året
tegner
til å bli godt for jordbruket
;
begynnelsen tegnet bra
skildre i ord
Eksempel
tegne
et dystert bilde av framtiden
Faste uttrykk
tegne seg
framtre i omriss
skyggen tegnet seg av mot veggen
vise seg
;
komme fram
det tegner seg nye perspektiver
tegne seg for
kjøpe aksjer for (et visst beløp)
tegne til
gir håp om
;
ser ut til å ville bli
det tegner til å bli en stille helg
Artikkelside
skulle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skulu
Betydning og bruk
om framtid: komme til å
Eksempel
det skal bli forandringer her i bygda
;
vi skal reise i morgen
brukt for å uttrykke påbud, befaling eller krav
;
måtte
(2)
Eksempel
du skal pusse tennene dine hver kveld
;
du skal si meg hva det er
;
sannheten skal fram
;
jeg skulle hilse fra far
brukt for å uttrykke ønske eller oppfordring
;
burde
(1)
Eksempel
du skulle hjelpe broren din
;
alle skulle gjøre sin plikt
brukt for å uttrykke løfte eller forsikring
Eksempel
jeg skal nok vente
;
det skal nok gå bra
brukt for å stadfeste noe
Eksempel
jeg skal si det gikk bra
ha ord på seg for noe
Eksempel
han skal være flink
brukt for å vise høflighet
Eksempel
skal det være en kopp kaffe til?
brukt for å uttrykke formodning eller mulighet
Eksempel
det skulle vel la seg gjøre
;
han skal være rik
;
det skal være ekte gull
;
det skal du regne med
;
det skulle la seg gjøre
brukt sammen med adverb (og uten hovedverb) for å uttrykke retning
Eksempel
jeg skal hjem
;
hva skulle han nå der?
Faste uttrykk
skal bli!
brukt som svar på kommando eller forespørsel
skulle til
være bruk for
;
trenges
det er ikke lite som skal til
være i ferd med
hun skulle til å legge barna
Artikkelside
samvittighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
etter
latin
conscientia
‘medviten’
Betydning og bruk
indre følelse av hva som er rett eller urett
Eksempel
ha dårlig
samvittighet
;
ha en våken
samvittighet
;
min
samvittighet
er ren
;
jeg har ikke
samvittighet
til å la henne sitte alene
Faste uttrykk
ha noe på samvittigheten
være ansvarlig for noe kritikkverdig, ofte ulovlig
;
være skyldig i noe
han hadde flere innbrudd på samvittigheten
være opphavet til noe
hun har flere filmer på samvittigheten
på ære og samvittighet
brukt som høytidelig forsikring
jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
Artikkelside
Nynorskordboka
36
oppslagsord
tjuveriforsikring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forsikring
(3)
som gjev rett til erstaning for skade og tap etter tjuveri
Artikkelside
underforsikra
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har utilstrekkeleg
forsikring
(3)
;
undertrygda
Døme
huset er underforsikra
Artikkelside
ulykkesforsikring
,
ulykkeforsikring
,
ulukkesforsikring
,
ulukkeforsikring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forsikring som dekkjer utgifter knytt til uventa personskade eller sjukdom
;
ulykkestrygding
Artikkelside
ulykkesforsikre
,
ulykkeforsikre
,
ulukkesforsikre
,
ulukkeforsikre
ulykkesforsikra, ulykkeforsikra, ulukkesforsikra, ulukkeforsikra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
teikne forsikring som dekkjer utgifter knytt til uventa sjukdom eller personskade
;
ulykkestrygde
Artikkelside
skulle
skulla
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skulu
Tyding og bruk
om framtid: kome til å
Døme
toget skal gå om ein time
;
vi skal reise i morgon
brukt for å uttrykke påbod, befaling eller krav
;
måtte
(2)
Døme
du skal gjere det
;
eg skulle helse frå mor
;
sanninga skal fram
brukt til å uttrykkje ønskje eller oppfordring
;
burde
(1)
Døme
du skulle hjelpe meir til heime
;
alle skulle gjere si plikt
brukt for å uttrykkje løfte eller forsikring
Døme
eg skal nok greie det
brukt for å stadfesta noko
Døme
eg skal seie det gjekk bra
ha ord på seg for noko
Døme
ho skal vere flink
;
det skal vere reint gull
brukt for å uttrykkje tvil eller høfleg førespurnad
Døme
skal det vere meir kaffi?
skulle du reise dit?
ha grunn eller høve til
Døme
det skal du rekne med
;
det skulle la seg gjere
brukt saman med adverb (og utan hovudverb) for å uttrykkje retning
Døme
eg skal heim
;
kvar skal du av?
kva skal han der?
Faste uttrykk
skal bli!
brukt som svar på kommando eller førespurnad
skulle til
vere bruk for
;
trengast
det er ikkje mykje som skal til
vere i ferd med
ho skulle til å leggje i veg
Artikkelside
koassuranse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forsikring som er fordelt på fleire forsikringsselskap, som kvar for seg står direkte ansvarleg for sin del
;
jamfør
reassuranse
Artikkelside
sjølvassuranse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å sjølv bere utgiftene ved skadar, utan å teikne forsikring
Døme
staten har sjølvassurase
del av forsikringssummen som ein sjølv må betale
;
eigenandel
Artikkelside
skrive
skriva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Tyding og bruk
lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur
eller liknande
Døme
skrive brev
;
skrive namnet sitt
;
skrive utydeleg
;
skrive med blyant
;
skrive på pc
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
skrive musikk for fele
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga
;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
setje på papiret
setje ned verdien av noko
;
devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
skrive opp
ta opp skriftleg
;
skrive ned
gje att tidlegare verdi
;
revaluere
vere viss på
det kan du skrive opp!
skrive på
setje namnet sitt på eit dokument
føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag
eller liknande
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
godta med underskrifta si
i
overført tyding
: gje ei (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
han vart skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
stå skrive
vere ei allmenngyldig sanning
Artikkelside
om
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
ef
;
truleg omlaging av
svensk
um
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
Døme
dei spurde om eg ville kome
;
han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø
;
eg veit ikkje om det er sant
;
eg undrast om ho kjem
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår
;
dersom
,
i fall
Døme
om det skulle hende, er det ille
;
bli med om du kan
;
om du ikkje kjem no, går vi utan deg
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing
;
sjølv om
(
2
II)
,
jamvel om
Døme
dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte
;
om eg så må krype, skal eg på den konserten
brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning
eller liknande
Døme
om vi gler oss!
neimen om eg veit
;
ikkje søren om eg gjer dette igjen!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside
kors
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kross
,
gjennom
gammalengelsk
;
frå
latin
crux
Tyding og bruk
i Romarriket: vanærande
straffereiskap
til dødsstraff laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre, til å hengje brotsmenn på
;
kross
(1)
symbol for Kristus og kristendomen
;
kross
(2)
i overført tyding: tung lagnad, bør
;
pine
(
1
I)
,
plage
(
1
I)
;
(stor) sorg, liding
;
kross
(3)
Døme
ha eit kors å bere
stor vanske, uløyseleg problem
;
kross
(4)
som etterledd i ord som
tankekross
figur eller ting på skap som ein
kross
(1)
, ofte nytta som symbol
;
kross
(5)
Døme
korset i flagget
;
bere eit kors rundt halsen
;
setje kors på ei grav
som etterledd i ord som
andreaskross
hakekross
to linjer eller ting som kryssar kvarandre
Døme
leggje armane i kors
dekorasjon
(4)
som etterledd i ord som
storkross
i utrop, forsikring
Døme
kors i Jesu namn!
Faste uttrykk
i kors og krok
i ulike leier, til ulike kantar
ikkje leggje to pinnar i kors
la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
kors på halsen
æresord
krype til korset
audmykje
seg ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre
seg
søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100