Bokmålsordboka
ulykkesforsikre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ulykkesforsikre | ulykkesforsikrer | ulykkesforsikra | har ulykkesforsikra | ulykkesforsikr!ulykkesforsikre! |
| ulykkesforsikret | har ulykkesforsikret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ulykkesforsikra + substantiv | ulykkesforsikra + substantiv | den/det ulykkesforsikra + substantiv | ulykkesforsikra + substantiv | ulykkesforsikrende |
| ulykkesforsikret + substantiv | ulykkesforsikret + substantiv | den/det ulykkesforsikrede + substantiv | ulykkesforsikrede + substantiv | |
| den/det ulykkesforsikrete + substantiv | ulykkesforsikrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
tegne forsikring mot ulykker