Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

påberope seg

Betydning og bruk

vise til, skylde på;

Se: påberope

Eksempel

påberope seg manglende erfaring

Artikkelside

midt oppi det

Betydning og bruk

i sentrum av en hendelse;

med direkte erfaring;

Se: oppi

Eksempel

det er vanskelig å tenke klart når en står midt oppi det

Artikkelside

taus kunnskap

Betydning og bruk

kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring;

Se: kunnskap

Artikkelside

av erfaring

Betydning og bruk

basert på egen opplevelse;

Se: erfaring

Eksempel

tale av erfaring;
vite noe av bitter erfaring

Artikkelside

år på baken

Betydning og bruk

års erfaring;

års fartstid;

Se: bak

Eksempel

vi har noen år på baken som ektefeller;
orkesteret har snart 200 år på baken

Artikkelside

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kun(t)schap

Betydning og bruk

lærdom;
viten;
innsikt
Eksempel
- ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
- ha gode kunnskaper i språk
- - allmennkunnskap
  - bransjekunnskap
  - samfunnskunnskap
kjennskap eller opplysning om noen eller noe
Eksempel
- dette er først nå kommet til vår kunnskap

Faste uttrykk

kunnskapens høyborg
sted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
kunnskapens tre
- treet i Bibelen som gir kunnskap om godt og ondt
- kunnskap, lærdom
taus kunnskap
kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring

Artikkelside

kvalifisert

adjektiv

Opphav

av kvalifisere

Betydning og bruk

som har de nødvendige forutsetningene og egenskapene;
skikket, egnet
Eksempel
- kvalifiserte søkere;
- kvalifisert arbeidskraft;
- være godt kvalifisert
som bygger på kunnskap eller erfaring
Eksempel
- kvalifisert gjetning;
- en kvalifisert mistanke om kreft

Faste uttrykk

kvalifisert flertall
flertall etter vedtatte regler, oftest ⅔ flertall;
til forskjell fra absolutt flertall og simpelt flertall

Artikkelside

rik

adjektiv

Opphav

norrønt ríkr, opprinnelig ‘mektig’

Betydning og bruk

som eier mye, som har rikelig av noe
Eksempel
- en rik og mektig mann;
- rike land;
- landet er rikt på vannkraft;
- rike oljefunn;
- ha en rik fantasi;
- bli en erfaring rikere
- brukt som substantiv:
  gi skattelette til de rike
som gir god avkastning
Eksempel
- en rik frukthøst;
- et rikt fiske
som inneholder mye av noe
Eksempel
- kålrot er rik på C-vitaminer
som inneholder mye forskjellig;
mangeartet
Eksempel
- en rik fauna;
- leve et rikt liv

Faste uttrykk

rik onkel
person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
de trenger en rik onkel for å utvikle byen
smuler fra de rikes bord
det som blir til overs etter dem som har mye

Artikkelside

påberope

verb

Faste uttrykk

påberope seg
vise til, skylde på
påberope seg manglende erfaring

Artikkelside

praktisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra latin, av gresk praktikos ‘virksom’; jamfør praksis

Betydning og bruk

motsatt teoretisk;
som går ut på eller gjelder handling, utøvelse
Eksempel
- det praktiske liv;
- ha praktisk erfaring
behendig, effektiv, med utpreget virkelighetssans
Eksempel
- jeg er så lite praktisk (av meg)
lettvint, formålstjenlig
Eksempel
- det er mest praktisk å bruke sykkel;
- et svært praktisk verktøy

Faste uttrykk

praktisk talt
så å si, så godt som

Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

trekkje/dra vekslar på

Tyding og bruk

få hjelp av;

nytte seg av;

Sjå: veksel

Døme

trekkje vekslar på mange års erfaring;
dei drog vekslar på kvarandre

Artikkelside

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tyding 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
Døme
- ferde ut ein veksel på ein bank;
- løyse inn ein veksel;
- vekselen forfell i morgon
vekslepengar
Døme
- han fikk veksel i euro
sporveksel
tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon

Faste uttrykk

trekkje/dra vekslar på
få hjelp av;
nytte seg av
trekkje vekslar på mange års erfaring;
dei drog vekslar på kvarandre

Artikkelside

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

lærdom;
innsikt
Døme
- han har stor kunnskap om tilhøva;
- ha gode kunnskapar i språk
- - allmennkunnskap
  - bransjekunnskap
  - samfunnskunnskap
kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

kunnskapens høgborg
stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
kunnskapens tre
- treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
  kunnskapstreet
- kunnskap, lærdom
taus kunnskap
kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring

Artikkelside

leggje vekt på

Tyding og bruk

la (noko) telje sterkt;

gje stor viktigheit;

Sjå: leggje, vekt

Døme

ho legg vekt på erfaring;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
partiet legg vekt på økonomisk likskap

Artikkelside

kvalifisert

adjektiv

Opphav

av kvalifisere

Tyding og bruk

som har dei naudsynlege føresetnadene og eigenskapane;
skikka, eigna
Døme
- kvalifiserte søkjarar;
- kvalifisert arbeidskraft;
- ho er godt kvalifisert
som byggjer på kunnskap eller erfaring
Døme
- ein kvalifisert hypotese;
- dette er kvalifisert gjetting frå mi side

Faste uttrykk

kvalifisert fleirtal
fleirtal etter vedtekne reglar, oftast ⅔ fleirtal;
til skilnad frå absolutt fleirtal og simpelt fleirtal

Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (

Tyding og bruk

i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
tyngd
Døme
- selje fisk, høy etter vekt;
- mjølsekken held ikkje vekta – er for lett;
- handelsmannen gav god vekt – litt rikeleg;
- gå opp, ned i vekt
- - eigenvekt
  - motvekt
  - nettovekt
  - slaktevekt
- i overført tyding:
  stupe under vekta av ansvaret
vektsystem
Døme
- bruke titalssystemet i mål og vekt
så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
Døme
- ei vekt smør
- idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
  lyfte vekter
reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
Døme
- leggje, vege noko på vekta
- - badevekt
  - fjørvekt
  - skålvekt
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
Døme
- han er vekt
i idrett: vektklasse i boksing
- - bantamvekt
  - flugevekt
  - tungvekt

Faste uttrykk

i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt;
prisen på matpoteter i laus vekt
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
partiet legg vekt på økonomisk likskap

Artikkelside

tileigne

tileigna

verb

Tyding og bruk

vie, dedisere

Døme

tileigne nokon ei bok

Faste uttrykk

tileigne seg
gjere til sitt;
skaffe seg;
ta, vinne;
eigne til seg
tileigne seg aksjar;
ho tileignar seg erfaring;
dei tileigna seg ny kunnskap

Artikkelside

oppi

preposisjon

Tyding og bruk

i den øvre delen;
oppe i
Døme
- bu oppi dalen
brukt for å uttrykkje retning opp i noko
Døme
- set deg oppi kjerra;
- få noko oppi handa
brukt som adverb: om rørsle opp i noko
Døme
- her er båten, stig oppi!
brukt for å uttrykkje overgang;
til (3, 3)
Døme
- kremen vart oppi smør

Faste uttrykk

midt oppi det
i sentrum av ei hending;
med direkte erfaring
det var interessant å høyre versjonen til nokon som står midt oppi det

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko);
arbeide for;
gjere seg umak med

Artikkelside

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

jordoverflate, mark, bakke
Døme
- bryte ny grunn
jordeigedom, landområde
Døme
- jakte på annan manns grunn;
- avstå grunn til kommunen
fast fjell eller berg
Døme
- grunn av gneis
sjøbotn
Døme
- skipet gjekk på grunn;
- trekkje båten av grunnen
bakgrunn (2), botn (4)
Døme
- raud kross på kvit grunn
jordfast underlag, fundament;
utgangspunkt, føresetnad
Døme
- støype grunn til eit hus;
- huset brann ned til grunnen;
- byggje på solid grunn;
- granske noko frå grunnen av
årsak, motiv, grunnlag
Døme
- ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
- dette gjev grunn til mistanke;
- grunnen til fråværet er sjukdom;
- av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

av den grunn
derfor
ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
fast grunn under føtene
- beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
  det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
- i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
  ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
gard og grunn
- gard (1) med hus og dyrkingsjord
  eige gard og grunn;
  bønder som må gå frå gard og grunn
- alt ein eig
  satse gard og grunn;
  somme drakk seg frå gard og grunn
gå til grunne
bli øydelagd, gå fortapt;
bukke under
i botn og grunn
heilt opp, fullt ut; i grunnen
i grunnen
eigenleg, alt i alt
det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
på grunn av
som følgje av;
forkorta pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på gyngande grunn
i ein usikker situasjon eller tilstand
leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
rå grunnen
ha den sterkaste posisjonen;
herske, dominere
tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
han rår grunnen aleine

Artikkelside

Side 1 av 8

Resultater per side: