Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
41 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

dele seg

Betydning og bruk

splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
samle seg i to eller flere grupperinger;
Se: dele
Eksempel
  • cellene deler seg;
  • partiet delte seg i to
Artikkelside

hår

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hár

Betydning og bruk

  1. trådformet utvekst eller hudvedheng hos flercellede dyregrupper;
    særlig brukt om tynt strå av forhornede overhudsceller hos mennesker og andre pattedyr
    Eksempel
    • miste hår
  2. samlet hårvekst, særlig om hodehår
    Eksempel
    • ha langt hår;
    • få grått hår;
    • flette håret;
    • ha nyvasket hår;
    • klippe og farge håret hos frisøren
  3. i botanikk: trådlignende utvekster fra cellene i overhuden på planter

Faste uttrykk

  • et hår i suppa
    noe som er ubehagelig eller ubeleilig
  • gi noen grå hår
    påføre noen sorg eller irritasjon
  • henge i et hår
    så vidt kunne reddes;
    henge i en tynn tråd
  • ikke et hår bedre
    ikke det spor bedre
  • ikke krumme et hår på hodet til noen
    overhodet ikke skade noen fysisk
  • ikke skue hunden på hårene
    ikke dømme noen etter det ytre
  • løfte seg selv etter håret
    sette seg selv i en bedre situasjon ved hjelp av egne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig;
    helt og holdent
    • ulven slukte dem med hud og hår;
    • hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget trenger en spiller med hår på brystet
  • på hengende håret
    bare så vidt;
    med nød og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk flyet
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg løs og more seg
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
Artikkelside

dele 2

verb

Opphav

norrønt deila(st); opprinnelig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stykke opp en helhet i mindre enheter;
    kløyve, skille
    Eksempel
    • rommet er delt i to;
    • hun delte eplet i små biter
    • brukt som adjektiv:
      • delte meninger
  2. Eksempel
    • gange og dele;
    • 18 delt på 6 er 3
  3. skifte (2, 5), fordele;
    levere
    Eksempel
    • de deler på oppgavene;
    • slektningene delte arven mellom seg;
    • dele utbyttet likt
  4. ha felles eierskap over;
    ha sammen
    Eksempel
    • dele rom;
    • idrettsutøverne delte seieren;
    • dele omsorgen for barna
  5. meddele, fortelle, informere;
    gi andre innsikt i
    Eksempel
    • dele et innlegg på sosiale medier;
    • de delte sine innerste tanker;
    • dele strategien med resten av laget;
    • han var ikke redd for å dele meningene sine

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelinger;
    gruppere, avgrense (2)
    • dele inn elevene i fire grupper;
    • teksten er delt inn avsnitt
  • dele seg
    splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
    samle seg i to eller flere grupperinger
    • cellene deler seg;
    • partiet delte seg i to
  • dele syn
    være enig
    • vi deler syn på mange vesentlige punkter;
    • de unge deler ikke alltid syn med de eldre
  • dele ut
    gi (1), overrekke;
    fordele
    • dele ut en pris;
    • dele ut brosjyrer
Artikkelside

vevsvæske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av vev (2

Betydning og bruk

væske som strømmer rundt cellene i kroppen og gir fra seg næring og tar opp avfallsstoffer
Artikkelside

signalstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stoff (1) som formidler impulser mellom cellene i en organisme
    Eksempel
    • histamin er et signalstoff
Artikkelside

gliacelle, gliaselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for celler i nervesystemet som har ulike funksjoner, særlig støtte og isolasjon;
til forskjell fra nervecelle
Eksempel
  • cellene i nervesystemet kan deles i to grupper: nerveceller og gliaceller
Artikkelside

B-vitamin

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for flere vannløselige vitaminer som virker inn på en rekke viktige kjemiske prosesser i cellene
Artikkelside

nydanne

verb

Betydning og bruk

danne, etablere eller lage fra grunnen av
Eksempel
  • cellene nydannes hele tiden
Artikkelside

innlåsing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å låse inn
Eksempel
  • innlåsing av innsatte på cellene
Artikkelside

lymfe

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk lymphe; fra latin ‘klart vann’

Betydning og bruk

klar, blekgul væske som strømmer gjennom lymfesystemet og fører næring til og avfallsstoffer bort fra cellene
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne inne med
    1. ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    2. ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne ned
    1. brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    2. bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    1. brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    2. om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut
Artikkelside

hår

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hár

Tyding og bruk

  1. trådforma utvokster eller hudvedheng hos fleircella dyregrupper;
    særleg brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
    Døme
    • han hadde ikkje mange håra att på hovudet
  2. samla hårvekst, særleg på hovudet
    Døme
    • ha raudt, tjukt hår;
    • få grått hår;
    • vaske og føne håret;
    • setje opp håret i ein topp
  3. i botanikk: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter

Faste uttrykk

  • eit hår i suppa
    noko som er ubehageleg eller passar dårleg
  • gje nokon grå hår
    vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
  • henge i eit hår
    så vidt kunne bergast;
    henge i ein tynn tråd
  • ikkje eit hår betre
    ikkje det spor betre
  • ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
    ikkje skade nokon fysisk i det heile
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • lyfte seg sjølv etter håret
    setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget treng ein spelar med hår på brystet
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk ferja
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg laus og more seg
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
Artikkelside

vevsvæske

substantiv hokjønn

Opphav

av vev (2

Tyding og bruk

væske som strøymer kring cellene i kroppen og gjev frå seg næring og tek opp avfallsstoff
Artikkelside

signalstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stoff (1) som overfører signal mellom cellene i ein organisme
    Døme
    • dopamin er eit viktig signalstoff
Artikkelside

gliacelle, gliaselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samnemning for celler i nervesystemet som har ulike funksjonar, særleg støtte og isolsasjon;
til skilnad frå nervecelle
Døme
  • over halvparten av cellene i hjernen er gliaceller
Artikkelside

lymfe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk lymphe; frå latin ‘klart vatn’

Tyding og bruk

klar, bleikgul væske som strøymer gjennom lymfesystemet og gjev frå seg næring til cellene og fører bort avfallsstoff frå dei
Artikkelside

lymfeåresystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

røyrsystem som leier lymfe frå cellene til dei store venene nær hjartet;
Artikkelside

Y-kromosom, y-kromosom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i biologi: kjønnskromosom som berre finst einskilt hos det eine kjønnet av same art (hos mennesket i cellene til mannen, der det finst eitt X- og eitt Y-kromosom); jamfør X-kromosom
Artikkelside

meiose

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘minking’, av meion ‘mindre’

Tyding og bruk

celledeling som fører til at talet på kromosom i dei nye cellene blir halvert;
til skilnad frå mitose
Artikkelside

molekylærbiologi, molekylarbiologi, molekylbiologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grein av biologien som handlar om oppbygging, funksjon og regulering av cellene
Artikkelside