Avansert søk

186 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

ære 2

verb

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vise stor respekt eller anerkjennelse, hedre, beære
    Eksempel
    • han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
    • æres den som æres børla den som fortjener det, få anerkjennelse
  2. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Eksempel
    • elske og ære Herren
  3. som adjektiv i perfektum partisipp i tiltale: Æ-de forsamling!

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra, fra lavtysk; jamfør heder

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne ære;
    • sette sin ære i å lage god mat;
    • hans arbeid er (all) ære verdt
  2. Eksempel
    • gå hennes ære for nærkrenke hennes verdighet
  3. Eksempel
    • hageanlegget var gartneren til stor ære;
    • holde en tale til ære for jubilanten;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • dronningen gjorde dem den ære å være til stede ved festen
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • på (min) ære lover jeg å komme;
      • underskrive på ære og samvittighet

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • komme til heder og ære
    bli akseptert (igjen) ; se heder
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelsen

kaste glans over

Betydning og bruk

gjøre ære på en tilstelning med å være til stede;
Se: glans

vise noen den siste ære

Betydning og bruk

være til stede i ens begravelse;
Se: ære

gjøre ære på

Betydning og bruk

rose eller hylle (noen);
Se: ære

ha/få æren for

Betydning og bruk

være den som bør roses for (noe);
Se: ære

holde i ære

Betydning og bruk

vise stor respekt;
Se: ære

leve i tukt og ære

Betydning og bruk

leve et ærbart liv, jamfør utukt;
Se: ære, tukt

på ære og samvittighet

Betydning og bruk

brukt som høytidelig forsikring;
Eksempel
  • jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme

stå med palmer i hendene

Betydning og bruk

være seierherre;
triumfere, få ære;
Se: palme

Nynorskordboka 100 oppslagsord

ære 2

æra

verb

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk eren

Tyding og bruk

  1. syne ære (1, 1), vyrdnad
    Døme
    • du skal ære far din og mor di;
    • dei gamle skal ein ære, dei unge skal lære
  2. gjere ære (1, 2) på, heidre
    Døme
    • ho vart beden inn i beste stova og æra med det likaste huset hadde
  3. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Døme
    • elske og ære Herren

ære 3

æra

verb

Opphav

norrønt æra; av år (3

Tyding og bruk

særleg om korn: vekse og mognast godt
Døme
  • det ærer godtdet teiknar til god avling

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtideleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon

festskrift

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

samling av tekstar til ære for ein person eller institusjon, særleg ved eit jubileum;
jamfør skrift (2

helsingsliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liste fremst i eit heidersskrift eller liknande over personar som ynskjer å gratulere den som heidersskriftet er utgjeve til ære for;

sjølvopphøging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å setje seg sjølv høgt;
det å rose og ære seg sjølv

sjølvhøging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å setje seg sjølv høgt;
det å rose og ære seg sjølv

sjølvforsaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å seie nei til lyster i seg sjølv eller til føremoner eller ære for seg sjølv

påskriven

adjektiv

Tyding og bruk

som det er skrive på

Faste uttrykk

  • få passet sitt påskrive
    få sterk kritikk;
    bli fråkjend all ære

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje